123 Bibelvers om ulykke

Midt i livets stormer, midt i det som river og sliter i oss, og som kan være så vanskelig å forstå, vil jeg minne deg på at du ikke er alene. Bibelen lærer oss at Gud er med oss i lidelsen, og at vi kan finne styrke i troen.

I Salme 34,17-18 står det: «Herren er nær hos dem som har et knust hjerte, han frelser dem som har en sønderbrutt ånd. Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle.» Disse ordene kan være til stor trøst når livet er vanskelig. Tenk at Herren er nær, akkurat når vi trenger det som mest. Han er ikke blind for smerten vår, men bærer oss gjennom den.

Hans kjærlighet og nærvær gir oss mot og håp til å møte motgangen. I Romerne 8,28 får vi et annet løfte: «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» For en fantastisk tanke! Selv midt i det vonde, kan Gud vende det til noe godt. Ingenting er utenfor hans kontroll, og han kan bruke prøvelsene til å forme oss og styrke vår tillit til ham.

Bibelen oppmuntrer oss til å stole på Gud og søke hans visdom og ledelse når vi står i vanskeligheter. Vi er ikke alene i våre kamper. Gud har en plan og et formål, selv i de mørkeste stundene.

Livet kan by på smerte og utfordringer, men gjennom Guds ord finner vi løfter om trøst, styrke og håp. Husk det, kjære deg.

Folkeslag ble knust mot folkeslag, og by mot by, for Gud plaget dem med all slags trengsel.

Til sangmesteren. En Salme av Korahs sønner. En sang til Alamot.

Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd.

Herren skal slå deg med tærende sykdom, med feber, betennelse, høy feber, sverd, tørke og mugg. Dette skal forfølge deg helt til du går til grunne.

Han skal påkalle Meg, og Jeg skal svare ham. Jeg skal være med ham i trengsel. Jeg skal utfri ham og ære ham.

slik har måneder med skuffelse blitt min arvedel, og netter med møye ble tildelt meg.

Herrens åsyn er vendt imot dem som gjør ondt, for å utslette minnet om dem fra jorden.

De rettferdige roper, og Herren hører, og Han frir dem ut av alle deres trengsler.

Han lar det regne snarer over de ugudelige; ild og svovel og en glohet vind skal være den del de får i sitt beger.

Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare din sjel.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid.

Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp løs fra kurven.

og kall på Meg på nødens dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise Meg.

derfor skal jeg også le av deres undergang. Jeg skal spotte når redselen kommer over dere,

Herren er god, en festning på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham.

når skrekk kommer over dere som et uvær, og deres undergang kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere.

Går du gjennom vann, skal Jeg være med deg, og gjennom elver, skal de ikke skylle over deg. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

Derfor skal hans undergang komme brått, plutselig blir han knust, og det finnes ikke legedom.

For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere’, sier Herren, ‘tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp.

De vise tar vare på kunnskap, men de dummes munn bringer ødeleggelsen nær.

Til sangmesteren. Til «Ødelegg ikke». En «miktam» av David da han flyktet fra Saul og inn i hulen.

Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel. Den som åpner sine lepper vidt opp, rammes av ødeleggelse.

Frykt ikke for plutselig skrekk eller for de ugudeliges ødeleggelse når den kommer.

For Herren skal være ved din side, og Han skal bevare din fot så den ikke blir fanget.

Den som spotter den fattige, forakter sin Skaper. Den som gleder seg over ulykke, skal ikke gå ustraffet.

Han skal dømme verden med rettferdighet, og uten forskjell skal Han forkynne dom over folkeslagene.

For de sier til et tre: ‘Du er min far’ og til en stein: ‘Du fødte meg.’ De har vendt ryggen mot Meg og ikke ansiktet. Men på den tiden det onde kommer over dem, sier de: ‘Stå fram og frels oss!’

For en røst lyder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjelland:

Men jeg har ikke sluttet å være en hyrde som følger Deg. Jeg ønsket ikke at ulykkesdagen skulle komme. Du vet hva som kom over mine lepper. Det var der, like foran Ditt ansikt.

For fjellene skal vike, og haugene rokkes, men Min barmhjertighet skal ikke vike fra deg, og Min fredspakt ikke rokkes, sier Herren, Han som gir deg sin nåde.

Edom skal bli til ødemark. Hver den som går forbi det, skal bli forskrekket og spotte henne for alle hennes sår.

min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.

På grunn av Herrens vrede skal hun aldri mer være bebodd, men hun skal ligge helt øde. Hver den som drar forbi Babel, skal bli forskrekket og spotte henne for alle hennes sår.

Selv om jeg vandrer midt i trengsel, vil Du gi meg liv. Mot mine fienders vrede rekker Du ut Din hånd, og Din høyre hånd skal frelse meg.

Du skulle ikke gå inn gjennom Mitt folks port på deres undergangs dag. Sannelig, du skulle ikke se ned på det onde som kom over ham på hans undergangs dag, og ikke strekke hånden ut mot det han eier på hans undergangs dag.

Herrens navn er et sterkt tårn. Den rettferdige springer til det og er trygg.

Men ve dem som er med barn, og dem som gir die, i de dager! For det skal bli stor nød på jorden og vrede over dette folk.

Alt dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden.»

Men de rettferdiges frelse er fra Herren. Han er deres styrke i trengselens tid.

Jeg former lyset og skaper mørket, Jeg gir freden og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.

Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke skrekkslagne for dem! For Herren din Gud er selv den som går med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.»

Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette.

Det kom røster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden.

Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust. Vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse.

Vi er forfulgt, men ikke forlatt, nedslått, men ikke ødelagt.

derfor skal jeg også le av deres undergang. Jeg skal spotte når redselen kommer over dere,

når skrekk kommer over dere som et uvær, og deres undergang kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere.

For så sier Herren: «Slik Jeg har ført hele denne store onde ulykken over dette folket, slik skal Jeg føre over dem alt det gode som Jeg har lovt dem.

Derfor hadde Herren ulykken stadig for øye og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerningene Han gjør. Men vi hørte ikke på Hans røst.

Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For Du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg.

Du skal bevare den i fred, ja, i fred, den som har et grunnfestet sinn, for han stoler på Deg.

I Gud er min frelse og min ære. Min sterke klippe og min tilflukt er i Gud.

Herren er sen til vrede. Men Han er stor i kraft, Han skal sannelig ikke unnlate å straffe. Herren har sin vei i virvelvinden og stormen, og skyene er støvet av Hans føtter.

Så sier Herren Gud: ‘En ond ulykke, en ond ulykke uten like. Se, den kommer!

En ende kommer! Ja, enden kommer, den er vekket opp mot deg. Se, den kommer!

Turen kommer til deg, du som bor i landet. Tiden kommer, dagen er nær med forvirring, ikke med glede på fjellene.

For Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag. Han holder meg i skjul i sitt tabernakel. Han skal løfte meg opp på en klippe.

Hvis du mister motet på trengselens dag, da har du liten styrke.

Hans munn var glattere enn smør, men i hans hjerte var det fiendskap. Hans Ord var mykere enn olje, likevel var de som dragne sverd.

Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge.

Jeg vil si om Herren: «Han er min tilflukt og min festning, min Gud, jeg vil sette min lit til Ham.»

«Ja, Jeg er Den som trøster dere. Hvem er du som frykter en mann som skal dø, og for et menneskebarn som skal visne som gress.

Det er Herrens miskunn at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet.

Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet.

En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene – hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, Han som skapte himmelen og jorden.

Rikdom kan ikke hjelpe på vredens dag, men rettferdigheten utfrir fra døden.

Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene,

vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.

hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.

Se, Gud er min frelse, jeg er tillitsfull og frykter ikke. For Herren, Herren, er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.»

Men må all nådes Gud, som kalte oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere!

Du som har latt meg se store og smertefulle trengsler, skal gi meg livet tilbake og føre meg opp igjen fra jordens dyp.

Du skal øke min storhet, omslutte meg og trøste meg.

«Se, Jeg er Herren, alt kjøds Gud. Er det noe som er for vanskelig for Meg?»

Derfor; hver den som hører disse Mine Ord og gjør etter dem, ham vil Jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

Regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.

Til sangmesteren. En salme av David.

Jeg ventet og ventet på Herren. Og Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Derfor kan vi frimodig si: «Herren er min hjelper. Jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?»

Men Han svarte: «Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

Så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.

Elsk Herren, alle dere Hans hellige! De trofaste blir bevart av Herren, og i overmål gjengjelder Han den stolte.

Over dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om så skal være, opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser,

for at den prøvede ekthet i deres tro – som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild – kan bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.

For Gud har ikke gitt oss en motløshetens ånd, men kraftens, kjærlighetens og sindighetens Ånd.

Når bekymringene blir mange i mitt indre, da gleder din trøst min sjel.

Juble, du himmel! Fryd deg, du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk, og sine elendige viser Han barmhjertighet.

Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!

Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.

For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.»

Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, slik at jeg kan lære Dine forskrifter.

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse.

Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst, forfølgelse, hungersnød, nakenhet, fare eller sverd?

Det står skrevet: For Din skyld blir vi drept hele dagen lang. Vi blir regnet som slaktesauer.

Men i alt dette skal vi mer enn seire ved Ham som elsket oss.

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå, eller det som skal komme,

verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.

For Du har vært et vern for den fattige, og for den trengende i hans trengsel, en tilflukt fra uværet, en skygge for heten. For de grusommes åndepust er som stormkast mot muren.

På den dagen jeg ropte, svarte Du meg og gjorde meg frimodig i sjelen og ga meg styrke.

Velsignet er den mann som stoler på Herren og har satt sin lit til Ham.

Han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke engster seg i et år med tørke og ikke holder opp med å bære frukt.

Og ikke bare det, vi roser oss også i trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet,

tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn virker håp.

Håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss.

Moses sa til folket: «Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen.

Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Menneskefrykt fører i snare, men den som stoler på Herren, skal være trygg.

I dyp nød ropte jeg på Herren. Herren svarte meg og satte meg i fritt lende.

Herren er ved min side. Jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte bli grepet av angst eller frykt!

I seks trengsler skal Han fri deg ut, ja, i den sjuende skal ikke noe ondt ramme deg.

I hungersnød skal Han forløse deg fra døden, og i strid fra sverdets grep.

En mann vil være som et ly for vinden og et skjul mot stormen, som strømmer av vann på et tørt sted, som skyggen av en mektig klippe i et uttørket land.

For Jeg er Herren din Gud, som har grepet din høyre hånd, Han som sier til deg: ‘Frykt ikke, Jeg hjelper deg.’

Derfor skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og viser miskunnhet i 1000 slektsledd mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.

Frykten for Herren fører til liv, tilfreds kan han legge seg til hvile, og det onde skal ikke komme over ham.

Jeg har hatet dem som holder seg til tomme avguder. Men jeg stoler på Herren.

Herren din Gud er hos deg, Han er Den Mektige som frelser. Han fryder seg over deg med glede. I sin kjærlighet gir Han deg hvile, Han fryder seg over deg med jubel.

Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning.

La oss uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som ga løftet, er trofast.

Herre, vær oss nådig! Vi setter vårt håp til Deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vær vår frelse også i trengselens tid.

De flakker omkring etter noe å spise, og de hyler hvis de ikke blir mette.

Har Jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd og bli ikke skremt, for Herren din Gud skal være med deg overalt hvor du går.»

Herre, min styrke og min sterke borg, min tilflukt i trengselens tid, hedningfolkene skal komme til Deg fra jordens ender og si: «Sannelig, bare løgn har våre fedre arvet, bare tomhet som ikke har noen hjelp å gi.»

Si til dem med et engstelig hjerte: «Vær sterke, frykt ikke! Se, din Gud kommer med hevn, med Guds gjengjeldelse. Han kommer og frelser dere.»

Det er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke andre mennesker også har møtt. Gud er trofast; Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men Han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det.

Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!

Hør mitt rop, Gud! Legg merke til min bønn!

Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner. Jeg vil lede dem på ukjente stier. Jeg vil gjøre mørke til lys foran deres ansikt, og Jeg gjør ulendte steder jevne. Alt dette skal Jeg gjøre for dem, og ikke forlate dem.»

Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys.

Derfor vil jeg bære Herrens vrede – for jeg har syndet mot Ham – inntil Han fører min sak og gjennomfører retten for meg. Han skal føre meg fram til lyset. Jeg skal se Hans rettferdighet.

Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham.

For Han vet hvordan vi er formet, Han minnes at vi er støv.

Selv om Han skaper sorg, skal Han likevel forbarme seg etter sin rike miskunn.

For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskebarn og gir dem sorg.

Du lot mennesker ri over vårt hode. Vi gikk gjennom både ild og vann, men Du førte oss ut til overflod.

Herren skal utfri meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

Jeg skal føre den ene tredjedelen gjennom ilden, og Jeg skal lutre dem slik sølv blir lutret, og prøve dem slik gull blir prøvd. De skal påkalle Mitt navn, og Jeg skal svare dem. Jeg skal si: ‘Dette er Mitt folk.’ Hver av dem skal si: ‘Herren er min Gud.’

Dere har altså sorg nå, men Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal fryde seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

Av David. Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for?

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, stol ikke på din egen forstand!

Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han lede dine stier rett.

Mange er de som sier om meg: «Det er ingen frelse for ham hos Gud.» Sela

Helt til deres alderdom er Jeg Han, og til de grå hår skal Jeg bære dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles løfte dere. Ja, Jeg skal bære dere, og Jeg vil redde dere.

Lovsyng Herren, dere Hans hellige, og pris Ham ved minnet om Hans hellige navn!

Når stormen har rast forbi, er ikke den ugudelige der mer, men den rettferdige har en evig grunnvoll.

De som sår med tårer, skal høste med jubel.

Den som alltid går gråtende ut og bærer såkornet for å så, skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine kornbånd.

Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel og styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.

Alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro.

Det er som mine bein blir knust når mine fiender håner meg. Hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»

Gled dere i håpet, vær tålmodige i trengselen og fast utholdende i bønnen!

Gled dere alltid,

be uten opphold,

takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

Bønn til Gud