Kategori
VERS OM SYND
Tenk på ordet "synd". Opprinnelig betydde det å "bomme på målet". Det betyr at når vi synder, så bommer vi på det som egentlig er rett. Synden skaper avstand mellom meg og Gud, men heldigvis har vi hans dyrebare blod som renser oss fra all synd, gjennom anger og omvendelse.
I Bibelen handler synd om å bryte Guds lov. Som en kristen ønsker jeg jo ikke å synde. Når jeg likevel gjør det, går det imot mitt indre, på grunn av den syndige naturen vi alle bærer på. Men alle synder er tilgitt, takket være Guds nåde, gjennom Jesu offer.
De som bare later som de er kristne, lever med skjult synd. De fortsetter å leve som de gjorde før, bare med et tynt lag av fromhet utenpå. Innerst inne er de fortsatt ugudelige.
«Dersom vi sier at vi ikke har synd, bedrager vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.» (1. Johannes 1,8-10).
Å ha synd i seg betyr ikke at man praktiserer synd eller lever i synd. Skriften forteller oss her noe vi alle vet: Vi bærer fortsatt med oss effektene av en fallen natur, og vi kommer til å synde. Ingen er fri fra dette.
Guds gave til oss er hans nåde. Og denne nåden, åpenbart gjennom Jesus, er mye større og mektigere enn synden. Jesus, Gud i menneskeskikk, kom til verden for at vi alle skulle få muligheten til å motta tilgivelse for våre synder. Han var villig til å dø på korset og bære vår skyld, slik at vi, gjennom hans offer, kan få evig liv.
Dere skal ikke lage noen gud ved siden av Meg, verken guder av sølv eller guder av gull.
Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe eller på jorden her nede eller i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd når de hater Meg,
Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i seksuell umoral, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller bløtaktige som lar seg bruke til unaturlig sex, eller menn som går til sengs med andre menn, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
Derfor skal du i dag vite, og ta det til hjertet, at Herren selv er Gud i Himmelen der oppe og på jorden her nede. Det finnes ingen annen.
Dere skal ikke følge andre guder, gudene til folkeslagene som bor omkring dere – for en nidkjær Gud er Herren din Gud i din midte – så ikke Herrens vrede skal opptennes mot deg og Han skal utslette deg fra jordens overflate.
Overgi derfor deres jordiske lemmer til døden: hor, urenhet, syndig begjær, ond lyst og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.De har hender, men føler ikke. De har føtter, men går ikke. Og det kommer ikke et knyst fra deres strupe.De som lager dem, er lik dem. Slik er alle som setter sin lit til dem.
Men Jeg er Herren din Gud helt siden tiden i landet Egypt, og du kjenner ingen annen Gud enn Meg. For det finnes ingen Frelser foruten Meg.
Folkeslagenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.De har ører, men hører ikke. Det er ingen ånde i deres munn.De som lager dem, er lik dem. Slik er alle som setter sin lit til dem.
Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»
Med hvem vil dere sammenligne Gud? Hva vil dere sammenligne Ham med? Kunstneren støper et gudebilde, gullsmeden kler det med gull og støper sølvkjeder. Den som er for fattig til en slik offergave, velger ut et tre som ikke råtner. Han leter etter en dyktig kunstner for at han skal lage et utskåret bilde som ikke ramler.
De som skjærer ut gudebilder, er tomme alle sammen. Deres kjære avguder gagner ingenting. De som gir dem vitnesbyrd, verken innser eller skjønner at de skal bli til skamme. Hvem former en gud eller støper et gudebilde uten å vente seg gagn av det?Men se, alle hans venner skal bli til skamme. Kunstnerne, de er jo bare mennesker. La dem samles alle sammen, la dem stå fram. Likevel skal de alle bli redde, de skal bli til spot og spe alle sammen. I kullet arbeider smeden på jernet med øksen, han former det med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og styrken avtar. Han drikker ikke vann og blir utmattet. Treskjæreren trekker ut en målesnor, han merker opp med kritt. Han former det til med kniv, han merker det av med passeren og gjør det til et bilde av en mann, til en vakker menneskeskikkelse, som skal settes i et hus. Han hogger ned sedertrær og tar ut sypress og eik, han lar det bli sterkt blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse. Så skal det bli til brensel for mennesket, for noe av det vil han ta og varme seg på. Ja, han tenner på det og baker brød med det. Sannelig, han lager også en avgud av det og tilber den. Han gjør et utskåret bilde og faller ned for det.Halvparten av det brenner han på ilden, men over denne halvparten lager han til kjøtt som han spiser. Han steker en stek og blir mett. Han varmer seg også og sier: «Å! Jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.» Resten av det gjør han til en avgud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det, ber til det og sier: «Utfri meg, for du er min gud!» De verken skjønner eller forstår. For Han har klint til deres øyne så de ikke kan se, og deres hjerte så de ikke kan forstå. Det er ingen som tar det til hjertet, og han har ingen kunnskap eller forstand så han kan si: «Halvparten av det har jeg brent opp på ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullet av det. Jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for en trekubbe?» Nei, han metter seg med aske. Hans hjerte er forført og leder ham på villspor. Han kan ikke utfri sin sjel, og han kan ikke si: «Er det ikke en løgn jeg har i min høyre hånd?»
«Derfor», sa han, «skal dere nå få bort fra dere de fremmede gudene som er iblant dere, og dere skal vende deres hjerte til Herren, Israels Gud!»
For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hender former det med øksen. De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.»
Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede. Han svarer ham fra sin hellige himmel med den frelsende kraft fra sin høyre hånd.
«Menneskesønn, disse mennene har satt opp avgudene i sitt hjerte, og en snublestein til synd har de satt foran sitt ansikt. Skulle Jeg da la Meg spørre av dem? Tal derfor til dem og si: Så sier Herren Gud: ‘Hver den i Israels hus som setter opp avguder i sitt hjerte, som setter en snublestein til synd foran sitt ansikt og som så kommer til profeten, ham skal Jeg, Herren, svare når han kommer. Etter antallet av avgudene hans skal Jeg svare ham,for at Jeg kan gripe Israels hus i deres hjerte, for de er alle blitt fremmede for Meg ved avgudene sine.’
For de selv forteller om oss, hvilken inngang vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene Den levende og sanne Gud,
Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise dere noe utskåret bilde eller noen steinstøtte, ikke sette opp noe steinbilde i deres land, så dere faller ned for det. For Jeg er Herren deres Gud.
Den gang, da dere ikke kjente Gud, trellet dere under dem som av natur slett ikke er guder. Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne, ja, mer enn det, etter at dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende dere til de svake og ynkelige maktene; vil dere på ny trelle under dem?
Da min sjel ble kraftløs i meg, husket jeg på Herren. Min bønn steg opp til Deg, inn i Ditt hellige tempel.
Mange blir sorgene for dem som springer etter en annen gud. Jeg vil ikke ofre deres drikkoffer av blod, og ikke vil jeg ta deres navn på mine lepper.
Vend dere ikke til avguder, og lag dere heller ikke støpte guder! Jeg er Herren deres Gud.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg rundt Aron og sa til ham: «Kom, lag oss guder, som kan gå foran oss. For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt, vi vet ikke hva som har hendt med ham.» Aron sa til dem: «Ta ut øreringene av gull som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem.» Da tok alt folket ut gullringene de hadde i ørene, og kom med dem til Aron.Han tok imot gullet fra deres hånd, og han fikk det formet med en meisel og dannet det til en støpt kalv. Da sa de: «Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.»
Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå og rope til de gudene de brenner røkelse for. Men de skal slett ikke frelse dem på den tiden det onde kommer over dem.
Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller være trofast mot den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.»
Samle dere og kom! Kom nærmere alle, dere som har sluppet unna fra folkeslagene. De mangler kunnskap, de som bærer sitt utskårne bilde av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.
For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, eller takket, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket. Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige, og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå.
Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder. Derfor samtalte han i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på torget samtalte han daglig med dem som kom forbi. Det var en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre sa: «Han synes å være en som forkynner fremmede demoner.» Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem. De tok ham med og førte ham til Areopagos. De sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? For det du forteller lyder fremmed i våre ører. Derfor vil vi vite hva dette betyr.»Alle atenerne og de fremmede som var der, brukte ikke tiden til annet enn å fortelle eller høre nytt.Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er svært religiøse.For da jeg gikk omkring og så nærmere på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘Til en ukjent gud.’ Én dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere. Gud, som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord. Han kan heller ikke tjenes av menneskehender, som om Han trengte noe, siden Han selv gir alle liv, pust og alle ting. Han har gjort hvert folkeslag av ett blod og latt dem bo over hele jorden, og har fastsatt deres forutbestemte tider og grensene for deres bosteder, for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også Hans slekt.’ Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn. Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg. For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.»
og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: «Hvis du vil gi meg den, så hør på meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem, så vil jeg begrave min døde kone der.»
Men når de kalte på dem, gikk de bare bort fra dem, ofret til Ba’alene og brente røkelse for utskårne bilder.
Deres land er også fullt av avgudsbilder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingre har lagd.
og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
De dyrket deres avgudsbilder, som ble en snare for dem.De ofret til og med sine sønner og døtre til demoner, og utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avgudsbilder, så landet ble vanhelliget med blodet. Slik ble de urene gjennom det de gjorde, og drev hor ved sine gjerninger.
Hvilken nytte har gudebildet når formgiveren har skåret det ut? Hvilken nytte har det støpte bildet som bare lærer fra seg løgn. Hvilken nytte har det om formgiveren stolte på sitt verk, de stumme avgudene han lagde?
Elia kom fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg Ham, men hvis det er Ba’al, så følg ham.» Men folket svarte ham ikke et ord.
Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder.
De forkastet Hans forskrifter og Hans pakt, den Han hadde sluttet med deres fedre, og Hans vitnesbyrd, det Han hadde vitnet mot dem. De fulgte den tomme avgudsdyrkelsen og ble selv tomme, og de fulgte etter hedningfolkene som bodde rundt dem, dem Herren hadde befalt at de ikke skulle følge etter.Men de forlot alle budene fra Herren deres Gud og lagde seg et støpt gudebilde, to kalver, og de lagde seg en Asjerapæl og tilba hele himmelens hærskare og dyrket Ba’al. De fikk sine sønner og døtre til å gå gjennom ilden, de drev med spådom og tydet varsler og solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, så de gjorde Ham rasende.
Når du roper, så la bare din samling av avgudsbilder utfri deg. Men vinden skal føre dem alle av sted, et vindpust skal ta dem. Men den som tar sin tilflukt til Meg, skal arve landet, og ta Mitt hellige berg i eie.»
Da sa Han til meg: «Menneskesønn, løft nå blikket mot nord.» Så løftet jeg blikket mot nord, og der, nord for alterporten, var dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.Deretter sa Han til meg: «Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store avskyelige gjerningene som Israels hus gjør her, som får Meg til å dra langt bort fra Min helligdom? Snu deg igjen, så skal du få se flere store avskyeligheter.»
Hvert menneske er en dåre uten kunnskap. Hver gullsmed blir gjort til skamme ved det utskårne bildet, for hans støpte bilde er falskhet, og det finnes ikke åndepust i dem. De er bare tomhet, et verk til spott. På den tiden de skal straffes, skal de gå fortapt.
Dere horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Hver den som vil være venn med verden, gjør seg selv til Guds fiende.
De utskårne gudebildene deres skal dere brenne med ild. Du skal ikke begjære det sølvet og gullet som er på dem, og ikke ta det til deg selv, så du ikke blir fanget av det, som i en snare. For det er en styggedom for Herren din Gud.Du skal heller ikke føre noen styggedom inn i ditt hus, så du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som en stor styggedom, for den er lyst i bann.
Se, alle er de intet! Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind og tomhet.
Så sier Herren, Israels Konge, hans Forløser, Hærskarenes Herre: ‘Jeg er Den Første og Den Siste. Foruten Meg er det ingen Gud. Hvem er som Jeg? La ham utrope det, gjøre det kjent og legge det fram for Meg, fra den gang Jeg tok ut det evige folket. Det som kommer og skal komme, la dem bare gjøre det kjent!
En dåre er hvert menneske, uten kunnskap. Hver gullsmed blir til skamme ved gudebildet. For hans støpte bilde er bare falskhet, og det er ingen åndepust i dem.
Når det er spørsmål om å spise av kjøtt som er ofret til avguder, vet vi altså at det ikke finnes noen avgud i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn Én. For selv om det er noen som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, siden det er mange guder og mange herrer, er det likevel for oss bare Én Gud, vår Far. Alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Det er Én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.
Bel segner, Nebo er falt. Deres gudebilder blir lesset over på dyr og fe, det dere bærer, er bare en byrde for trette dyr. De faller, de segner alle sammen. De kunne ikke redde byrden. Deres sjel er ført i fangenskap.
Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til eiendom. Du skal knuse dem med jernstav. Du skal slå dem i stykker som pottemakerens leirkar.»
De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er lovprist i all evighet. Amen.
I de dager lagde de en kalv og bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine egne henders verk. Så vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hær, slik det er skrevet i profetenes bok: Bar dere vel slaktoffer og offergaver fram for Meg i de 40 årene i ørkenen, du Israels hus? Dere tok også med Moloks tabernakel og stjernen til deres gud Remfan , gudebilder dere lagde for å tilbe. Jeg vil bortføre dere bortenfor Babel.
Han satte til og med et utskåret bilde, avguden som han hadde lagd, i Guds hus. Om det hadde Gud sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg la Mitt navn bo til evig tid. Jeg skal ikke mer la Israel vandre bort fra det landet Jeg har utpekt for deres fedre, men bare dersom de legger vinn på å gjøre alt det Jeg har befalt dem, og etter hele den loven og de forskriftene og de forordningene de fikk ved Moses.» Men Manasse forførte Juda og dem som bodde i Jerusalem, til å gjøre enda mer ondt enn hedningfolkene som Herren hadde utryddet rett foran Israels barn.
De skal bli til skamme, alle de som tjener gudebilder, som roser seg av avguder. De skal falle ned for Ham, alle gudene.
Jeg tok deres synd, kalven dere hadde lagd, og brente den på ilden, knuste den og malte den fint, helt til den var som fint støv. Støvet av den kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
Også dekket av sølv over dine gudebilder og gullutsmykningen på ditt støpte bilde skal du holde for urent. Du skal kaste dem bort som urene plagg. «Bort med dere!» skal du si til dem.
Jeg ber dere derfor på det sterkeste, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende, hellig og velbehagelig offer for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje.
For hver eneste av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel som skiller seg fra Meg og setter avgudene opp i sitt hjerte, som setter en snublestein til synd foran sitt ansikt og som så kommer til profeten for å spørre ham om Meg, ham skal Jeg, Herren, selv svare.
Du skal ikke falle ned og tilbe gudene deres og ikke tjene dem eller gjøre det de gjør. Men du skal rive dem ned til grunnen og bryte avgudsstøttene deres i småbiter.
da skal du vokte deg så du ikke blir drevet til å følge dem, etter at de er ødelagt og borte fra deg, og at du ikke søker deres guder og sier: ‘Hvordan tjente disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måten.’ Du skal ikke tilbe Herren din Gud på den måten. For alt som er en styggedom for Herren, alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine. For til og med sine sønner og døtre brenner de på ilden for gudene sine.
og utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avgudsbilder, så landet ble vanhelliget med blodet.
Da sa Jesus: «Forsvinn, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.»
Det er ingen som tar det til hjertet, og han har ingen kunnskap eller forstand så han kan si: «Halvparten av det har jeg brent opp på ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullet av det. Jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for en trekubbe?»
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker av samme vesen som dere, og vi forkynner dere budskapet om å vende dere bort fra disse nytteløse ting til Den levende Gud, Han som har gjort himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, umoralsk festing og lignende gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, som jeg også sa til dere tidligere, at de som lever slik, skal ikke arve Guds rike.
Så fikk Josjia bort alle styggedommene fra hele landet som tilhørte Israels barn, og fikk alle som var til stede i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Alle dagene han levde, vek de ikke av fra å følge Herren, sine fedres Gud.
Det er Jeg som har forutsagt, og Jeg som har frelst, Jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er Mine vitner», sier Herren, «det er Jeg som er Gud!
Jeg skal felle Mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt Meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min ære gir Jeg ikke til noen annen, Min pris gir Jeg ikke til utskårne bilder.
Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de lure inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse.
Nei, heller at det som hedningfolkene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud, og jeg vil ikke at dere skal ha samfunn med demoner. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og demoners beger. Dere kan ikke ta del i Herrens bord og i demoners bord.Skal vi egge Herren til nidkjærhet? Er vi sterkere enn Ham?
For se, de som holder seg på avstand fra Deg, skal gå fortapt. Du ødelegger alle dem som er utro mot Deg.
Husk de første ting, som er fra evighet, for Jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som Jeg.
Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere i lydighet mot noen, er dere tjenere under den dere lyder, enten det er under synden som fører til død, eller det er under lydigheten som fører til rettferdighet?
Alt Jeg har talt til dere, skal dere gi akt på, så dere ikke nevner navnet på andre guder; la det ikke høres fra din munn!
Sannelig, bare et pust er menneskenes barn. Bare løgn er mannens barn. Hvis de veies på vekten, er de alle sammen ingenting.
Vær ikke redd, og frykt ikke! Har Jeg ikke latt deg høre det siden den gangen og forkynt det? Dere er Mine vitner. Er det noen Gud foruten Meg? Det er ingen annen Klippe. Jeg kjenner ingen.’»
Men vår Gud er i Himmelen. Han gjør alt som behager Ham. Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
Den gang, da dere ikke kjente Gud, trellet dere under dem som av natur slett ikke er guder.
En salme av David. Jorden hører Herren til, og alt som fyller den, verden og de som bor i den.For Han har grunnlagt den på havene, og grunnfestet den på vannene.
Det skal skje: Når dere sier: ‘Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?’ Da skal du svare dem: ‘Slik dere forlot Meg og tjente fremmede guder i deres land, slik skal dere også tjene fremmede i et land som ikke er deres.’
Det skjedde – som om det ikke var nok at han vandret i Jeroboam, Nebats sønns synder – at han til og med tok Jesabel til kone. Hun var datter av Etba’al, sidoniernes konge. Han gikk og dyrket Ba’al og tilba ham. Så satte han opp et alter for Ba’al i det tempelet som han hadde bygd for Ba’al i Samaria. Ahab laget en Asjerapæl. Ahab gjorde mer for å gjøre Herren, Israels Gud, rasende enn alle kongene som hadde vært før ham i Israel.
Men vi vil sannelig gjøre alt det vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik vi allerede har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre ledere, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. For da hadde vi rikelig med brød, vi hadde det godt, og det kom ingen ond ulykke over oss. Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt og utryddes ved sverd og hungersnød.Da vi brente røkelse for himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, lagde vi da kaker og bilder av henne og utøste drikkoffer for henne uten at våre ektemenn gikk med på det?»
Med hvem vil dere sammenligne Meg, gjøre Meg lik og ligne Meg med, hvem kunne sammenlignes med Meg?
Ahas var 20 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort. Men han vandret på samme vei som Israels konger og lagde støpte bilder til Ba’alene. Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han brente sine barn i ilden etter styggedommene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.
Ettersom de ikke fant noen verdi i å kjenne Gud, overga Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de ting som ikke sømmer seg.De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre,uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de støtter også andre som gjør det.
Skjul ikke Ditt ansikt for meg! Send ikke Din tjener bort i vrede! Du har vært min hjelp. Ikke svikt meg og ikke forlat meg! Å, Du, min frelses Gud.
Hør, Mitt folk, og Jeg vil advare deg. Israel, om du bare ville høre på Meg! Det skal ikke være en fremmed gud hos deg. Og du skal ikke tilbe noen fremmed gud.
For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, Hans navn er Nidkjær, og Han er en nidkjær Gud.
Du skal ta vare på og lyde alle disse ordene jeg befaler deg, for at det kan gå godt med deg og dine barn etter deg til evig tid når du gjør det som er godt og rett i Herren din Guds øyne.
Dere som frykter Herren, sett deres lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Hans vektere er blinde, alle sammen er de uten forståelse. De er alle stumme hunder som ikke kan gjø. De drømmer, de elsker å ligge å sove. Ja, de er hunder, grådige sjeler, som ikke vet hva det er å være fornøyd. De er hyrder som ikke forstår. De vender seg alle hver sin vei, til egen vinning, til det ytterste.
‘Men du stolte på din egen skjønnhet, og drev hor i tillit til ditt navn. Du utøste ditt horeliv over enhver som gikk forbi, og han fikk del i det. Du tok noen av klærne dine og lagde fargesprakende offerhauger. Der drev du hor. Dette skal ikke skje, det skal ikke være slik. Du tok også dine vakre smykker fra Mitt gull og sølv, som Jeg hadde gitt deg, og lagde deg gudebilder i mannsskikkelse og drev hor med dem.Du tok dine broderte klær og dekket dem med. Du satte Min olje og røkelse foran dem.Brødet som Jeg hadde gitt deg, maten av fint mel, olje og honning som Jeg hadde gitt deg, satte du også foran dem som velduftende røkelse. Ja, slik var det’, sier Herren Gud.
Som lydige barn skal dere ikke innrette dere etter de lystene dere tidligere, i deres uvitenhet, levde i.
Han skal ikke se opp mot altrene, sine egne henders verk. Han skal ikke se på det hans fingrer har lagd, verken på Asjerapæler eller på røkelsesalter.
La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal han også høste.