Kategori
108 Bibelvers om Jesu død
Tenk på den smerten og ydmykelsen Jesus gikk gjennom. Det er nesten ufattelig. Midt i lidelsen, midt i alt det vonde, skjedde det ting som viste at han var mer enn bare et menneske. "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Lukas 23,34). Disse ordene, tenk på kraften i dem.
Han tok straffen for oss. Den intense torturen, sårene, blodtapet... det blodet som kjøpte oss fri fra synd. Det er vanskelig å forstå, men det er sant. Evangeliene forteller at han døde bare noen timer etter korsfestelsen, og for å være helt sikker stakk en soldat et spyd i siden hans.
Det er viktig å huske dette. Å tenke på hva han gjorde for oss, og prøve å leve et liv som gleder Gud. Vi er jo frelst, reddet fra den evige straffen vi fortjente. Det er verdt å stoppe opp og tenke på. Ære være hans navn, og takk for hans uendelige kjærlighet.
Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa Han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde Han sitt hode og oppga sin ånd.
og Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som døde og oppsto for dem.
«Dere vet at om to dager er det påske , og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
For døden Han døde, den døde Han for synden én gang for alle, men livet Han lever, det lever Han for Gud.
Han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulle lide mye og bli forkastet av de eldste, øversteprestene og de skriftlærde, og bli drept og stå opp igjen etter tre dager.
Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at Jesu liv skal åpenbares i vår kropp.
Dette er Mitt blod, den nye pakts blod , som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
Omkring den niende time ropte Jesus med høy stemme: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»
Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket,
kom Josef fra Arimatea, et ansett rådsmedlem, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.
Men da offiseren som sto rett foran Ham, så at Han utåndet mens Han ropte, sa han: «Sannelig, Dette Menneske var Guds Sønn!»
Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet,
og – ved Ham – forlike alle ting med seg selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de ting som er på jorden eller det som er i himlene.
Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!»
«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til øversteprestene og til de skriftlærde. Og de skal dømme Ham til døden
og overlate Ham til folkeslagene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Den tredje dagen skal Han stå opp igjen.»
Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.
De skal slå Ham i hjel, og på den tredje dagen skal Han oppstå .» Da ble de fulle av sorg.
Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»
På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.
Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.
da Han sa: ‘Menneskesønnen skal bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dag skal Han oppstå igjen.’»
Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.
For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, går mot enden.»
Dagen etter ser Johannes Jesus komme imot seg, og han sier: «Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd!
Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»
Dette sa Han for å gi til kjenne med hvilken død Han skulle dø.
etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham.
Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens veer, for det var ikke mulig at Han kunne holdes igjen av døden.
La derfor hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Kristus.»
så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Han som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere.
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi fortsatt var syndere.
Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
Derfor døde jo Kristus, sto opp og ble levende igjen, for at Han skulle være Herre både over døde og levende.
Først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham.
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.
Må det være langt fra meg å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved Ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, tilgivelse for overtredelsene, etter Hans nådes rikdom.
Han slettet ut skyldbrevet som sto imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Han tok det bort ved at Han naglet det til korset.
Han som selv bar våre synder på sin egen kropp opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten – ved Hans sår ble dere legt.
For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss fram til Gud, Han som led døden i kroppen, men ble gjort levende i ånden.
Han er selv soningen for våre synder, ja ikke bare for våre, men for hele verdens.
Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den førstefødte av de døde og Herskeren over kongene på jorden. Han som elsket oss og renset oss fra våre synder i sitt eget blod,
De synger en ny sang og sier: «Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. For Du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemål og folk og folkeslag.
Jeg sa til ham: «Herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel. De har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.
Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
Han er ikke her; for Han er oppstått, som Han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå!
Han gikk litt lenger fram og falt på sitt ansikt og ba: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!»
Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for Deg. Ta dette beger bort fra Meg! Men ikke som Jeg vil, men som Du vil.»
«Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.»
På samme måte som Moses løftet slangen opp i ørkenen, skal også Menneskesønnen bli løftet opp,
for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Brødet som Jeg skal gi, er Mitt legeme, som Jeg vil gi for verdens liv.»
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Ved Jesu kors sto Hans mor og Hans mors søster, Maria, Klopas kone, og Maria Magdalena.
Da Jesus så at Hans mor og disippelen Han elsket, sto der, sier Han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»
Så sier Han til disippelen: «Se, din mor!» Fra den stund tok denne disippelen henne hjem til seg.
De flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans. Så ga de Ham et rør i Hans høyre hånd. De bøyde kne for Ham, spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!»
Så korsfestet de Ham og delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.»
Det var også to andre, to forbrytere, som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes.
Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.
En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg selv og oss.»
Men den andre tok til motmæle, irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom?
Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre handlinger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»
Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»
Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.»
Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne Hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen var uten søm, vevd fra toppen i ett stykke.
Derfor sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om den for å se hvem som skal ha den.» Det var for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kastet de lodd. Da gjorde soldatene dette.
Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse!
Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener døden.»
Da morgenen kom, la alle øversteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jesus.
Da de hadde bundet Ham, førte de Ham bort og overlot Ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
Straks neste morgen holdt øversteprestene en rådslagning med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte Ham bort og overga Ham til Pilatus.
Etter å ha tatt Jesus til fange førte de Ham av sted og tok Ham med inn i øversteprestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna.
Så sa Pilatus til øversteprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos Denne Mannen.»
Da Pilatus hadde kalt sammen øversteprestene, rådsherrene og folket,
sa han til dem: «Dere har ført Denne Mannen til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nå forhørt Ham i påhør av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik dere har anklaget Ham for.
Heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
Jeg vil derfor piske Ham og løslate Ham.»
Fra da av prøvde Pilatus å løslate Ham, men jødene ropte: «Hvis du lar Denne gå, er du ikke keiserens venn. Hver den som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.»
Vi er vitner om alt Han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem, Ham som de drepte ved å henge Ham på et tre.
Ham stilte Gud fram som et soningssted, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet. For Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som tidligere var gjort.
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?
For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
For jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville vite noe blant dere uten Jesus Kristus og Ham korsfestet.
Han som ga seg selv for våre synder, så Han kunne fri oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter vår Guds og Faders vilje.
Slik kunne Han også forlike dem begge med Gud i én kropp ved korset og ved det drepe fiendskapet.
Da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.
Han som døde for oss, så vi skulle leve sammen med Ham, enten vi våker eller sover.
Men vi ser Jesus, Han som ble gjort lite ringere enn englene, for at Han skulle lide døden, kronet med herlighet og ære, for at Han, ved Guds nåde, skulle smake døden for alle.
Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, én gang ved tidsaldrenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å ofre seg selv.
ble Kristus ofret én gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse.
Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle.
For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene,
men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten feil og mangel.
For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor:
Derfor, når Kristus har lidd for oss i kjøttet, skal også dere væpne dere med den samme tanken: At den som har lidd i kjøttet, er ferdig med synden,
De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.
For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Han sa: «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste og øversteprestene og de skriftlærde, og Han skal bli drept og stå opp på den tredje dag.»
Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.
Men en av dem som var øversteprest det året, Kaifas, sa: «Dere forstår ingenting,
og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket,
ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Fra den dagen la de planer om å drepe Ham.
Jesus, som visste om alt dette som skulle skje Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?»
De svarte Ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er Jeg.» Judas, han som forrådte Ham, sto også sammen med dem.
Idet Han sa til dem: «Det er Jeg», trakk de seg tilbake og falt til jorden.
Jesus svarte: «Du hadde ingen som helst makt over Meg hvis den ikke hadde vært gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga Meg til deg, større synd.»
For dem viste Han seg også levende etter sin lidelse ved mange sikre bevis. Han ble sett av dem i løpet av 40 dager, og talte om de ting som hører Guds rike til.
Siden David var en profet og visste at Gud hadde tilsverget ham med en ed at ut fra frukten av hans kropp, det vil si av hans slekt, ville Han reise opp Kristus til å sitte på hans trone,
Derfor, slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet.
For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et Menneske.
For slik vi alle dør i Adam, skal alle bli gjort levende i Kristus.
Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre,
Vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss, en offergave og et blodoffer for Gud, som en velbehagelig duft.
Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.
Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte.»