Kategori
109 Bibelvers om Kirkens enhet
Tenk på hvor fantastisk det er: Vi er alle ett i Kristus. Vi er en del av hans åndelige kropp. Det krever noe av oss – ydmykhet, mildhet, tålmodighet og et ønske om å leve sammen i harmoni.
Efeserbrevet 2,15-16 sier det så fint: «Han avskaffet fiendskapet, loven med dens bud og forskrifter, for i seg selv å skape de to – jøde og hedning – til ett nytt menneske og stifte fred. Ved korset ville han forlike begge parter med Gud i én kropp og drepe fiendskapet.»
Dette minner meg om Jesu bønn like før han gikk til korset. Han ba for alle troende, også for deg og meg: «Må de alle være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være ett i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.» (Joh 17,21-22).
Det er en sterk tanke, ikke sant? La oss strekke oss etter denne enheten, leve i kjærlighet og vise verden hvem Jesus er.
Og be hver tid og stund med all bønn og påkallelse i Ånden! Slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige.
Dere er vitner, og Gud selv, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
En sang ved festreisene. Av David. Se hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet!
For hjelpen som denne tjenesten gir, fyller ikke bare de behov de hellige har, den skaper også overflod ved mange takksigelser til Gud.
Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Når det gjelder innsamlingen til de hellige, må også dere gjøre det på samme måte som jeg har gitt beskjed om til menighetene i Galatia.
Det er bedre å være to enn én, for de får en god belønning for sitt strev.
For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn. Men stakkars den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å reise seg opp igjen.
Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, skal det bli gjort for dem av Min Far i Himmelen.
For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.»
Men dere skal ikke la dere kalle rabbi. For Én er deres Lærer , Kristus, og dere er alle søsken.
Et nytt bud gir Jeg dere: Dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»
Nå er Jeg ikke lenger i verden, men disse er i verden, og Jeg kommer til Deg. Hellige Far, bevar dem i Ditt navn, dem som Du har gitt Meg, så de kan være ett, slik Vi er ett.
Jeg ber at de alle må være ett, slik Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg.
Den herlighet Du ga Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik Vi er ett:
Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik Du har elsket Meg.
Alle disse holdt seg samstemt til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.
De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.
Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles.
Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang.
– så fant vi det rett, idet vi var helt enige om dette, å sende dere noen utvalgte menn sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus,
For slik vi har mange lemmer på én kropp, uten at alle lemmene har samme funksjon,
slik er vi, selv om vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt er vi hverandres lemmer.
Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i søskenkjærlighet, vær fremst i det å vise de andre ære!
Ha samme sinn overfor hverandre! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til de lave! Vær ikke selvkloke!
La oss derfor ivrig søke etter det som tjener til fred, og det som fører til oppbyggelse av hverandre.
Må så tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere til å ha det samme sinnelag innbyrdes, i samsvar med det som er i Kristus Jesus,
så dere med ett og samme sinnelag og med én munn kan ære Gud og vår Herre Jesu Kristi Far.
Håpets Gud skal fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan ha overflod av håp ved Den Hellige Ånds kraft.
Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være helt og fullt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning.
Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.
For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning.
For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.
For slik kroppen er én og har mange lemmer, men alle de mange lemmene på den ene kroppen er én kropp, slik er det også med Kristus.
For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke.
Men nå er det virkelig mange lemmer, men Én kropp.
Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg.» Hodet kan heller ikke si til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.»
for at det ikke skulle være splittelse i kroppen, men lemmene skulle ha den samme omsorg for hverandre.
Om ett lem lider, lider alle lemmene med det. Eller om ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg sammen med det.
Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp.
Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.
Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten.
Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter.
Til slutt, søsken, lev vel! Bli fullt ut dyktiggjort! La dere formane, ha det samme sinn, lev i fred med hverandre! Og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere!
Her er verken jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
Han er vår fred, Han som har gjort dem begge til ett, og som brøt ned skilleveggen som sto imellom.
Dette gjorde Han da Han ved sin kropp avskaffet fiendskapet, den lov som kom med bud og forskrifter, for i seg selv å skape ett nytt menneske av de to og på den måten skape fred.
Slik kunne Han også forlike dem begge med Gud i én kropp ved korset og ved det drepe fiendskapet.
Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk;
dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen.
I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren.
I Ham blir også dere bygd opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden.
nemlig at folkeslagene er medarvinger, de hører med til den samme kropp og har del i Hans løfte i Kristus ved evangeliet.
Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med,
med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,
og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd!
Det er én kropp og én Ånd, slik dere ble kalt i ett håp ved deres kall,
det er Én Herre, én tro, én dåp,
Én Gud og alles Far, Han som er over alle, gjennom alle og i dere alle.
Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp,
inntil vi alle når fram til troens enhet og kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det vekstmålet som rommer Kristi fylde,
Men sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle ting vokse opp til Ham som er hodet – Kristus.
Ut fra Ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved den oppgaven det enkelte ledd har, etter virkningen av den styrke som er gitt hver del. Dette skaper vekst for hele kroppen til dens egen oppbyggelse i kjærlighet.
Vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
Men bare se til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, så enten jeg kommer og ser til dere eller er fraværende kan høre det om dere at dere står fast i én Ånd og at dere med én og samme sjel kjemper sammen for troen på evangeliet.
Derfor, om det da er noen trøst i Kristus, om det er noen oppmuntring i kjærligheten, om det er noe samfunn i Ånden, om det er noe hjertelag og barmhjertighet,
så gjør min glede fullstendig ved å ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha det samme sinn.
Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller lyst til tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn akte de andre høyere enn seg selv.
Ingen av dere må bare trakte etter det som er best for dere selv, men også etter det som gagner andre.
Jeg formaner Evodia, og jeg formaner Syntyke til å ha det samme sinnelag i Herren.
Og jeg ber også deg inderlig, du trofaste medarbeider, om å hjelpe disse kvinnene som kjempet sammen med meg i arbeidet for evangeliet, sammen med Klemens og de andre av mine medarbeidere som har sine navn i Livets Bok.
Og Han er hodet for kroppen, menigheten, Han som er begynnelsen, Den førstefødte av de døde, for at Han skal være den fremste i alle ting.
for at deres hjerter kan bli trøstet, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av full overbevisning og innsikt som gir kunnskap om Guds mysterium, både om Faderen og om Kristus.
Derfor må dere som Guds utvalgte, hellige og elskede ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, mildhet og tålmodighet,
så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis en skulle ha noe å bebreide andre for. Slik Kristus tilga dere, skal også dere tilgi.
Men framfor alt dette: Ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd.
La Guds fred råde i hjertene deres! Den ble dere også kalt til i én kropp. Og vær takknemlige!
Dere skal omslutte dem med grenseløs kjærlighet for den gjerningen de gjør! Hold fred med hverandre!
Nå formaner vi dere, søsken, til å advare dem som er ustyrlige, trøste de motløse, hjelpe de svake og være tålmodige med alle!
Se til at ingen gjengjelder ondt med ondt mot noen, men jag alltid etter det som er godt, både for dere selv og for alle!
Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken, som rett er, fordi deres tro vokser seg stadig rikere, og kjærligheten dere har til hverandre blir sterkere hos hver enkelt av dere.
Tal ikke hardt til en eldre mann, men forman ham som en far, yngre menn som brødre,
eldre kvinner som mødre, yngre kvinner som søstre, i all renhet.
Flykt fra de ungdommelige lyster! Jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.
Unngå tåpelige og barnslige diskusjoner, for du vet at de fører til strid.
Minn dem om å være underordnet styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning,
til ikke å snakke stygt om noen, til å være fredelige og milde og til å vise ydmykhet overfor alle mennesker.
Men forman hverandre daglig, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger.
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at Dagen nærmer seg.
Jag etter fred med alle mennesker, og etter hellighet; uten den skal ingen se Herren.
Derfor, mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,
for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.
Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri.
Rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
Ettersom dere i lydighet mot sannheten ved Ånden har renset deres sjeler til oppriktig søskenkjærlighet, så elsk hverandre inderlig av et rent hjerte,
blir også dere, som levende steiner bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.
Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis søskenkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige,
så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse.
Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for: Kjærligheten dekker over en mengde synder.
Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage!
Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
På samme måte skal dere unge være underordnet de eldre! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.
La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, så Han kan opphøye dere når tiden er inne.
Hils hverandre med kjærlighetens kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus Jesus! Amen.
Men hvis vi vandrer i lyset, slik Han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.
For dette er det budskapet dere hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre,
På dette har vi lært kjærligheten å kjenne, at Han ga sitt liv for oss. Også vi skylder å gi våre liv for brødrene.
Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og i sannhet.
Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre.
Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og Hans kjærlighet er gjort fullkommen i oss.
Hvis noen sier: «Jeg elsker Gud» og hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?
Og dette budet har vi fra Ham: At den som elsker Gud, også skal elske sin bror.
Derfor skylder vi å ta imot disse, for at vi kan bli medarbeidere for sannheten.
Men dere elskede, oppbygg dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd,
hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig liv.
Men andre skal dere frelse med frykt, idet dere river dem ut av ilden og hater selv det klesplagg som er smittet av kjøttet.
Jeg, Johannes, deres bror, som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Guds Ords og Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil Jeg gi å ete av den skjulte manna. Jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet inn et nytt navn, som ingen kjenner, uten den som får det.
Den som seirer, vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.
De holdt seg daglig med samstemt sinn i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene. De spiste sin mat med glede og hjertets oppriktighet.
La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det som er ondt! Hold dere til det som er godt!
Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i søskenkjærlighet, vær fremst i det å vise de andre ære!
Hver enkelt av oss skal være til behag for nesten, til hans beste, for det fører til oppbyggelse.
Ikke slik å forstå at vi skal herske over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for dere står jo i troen.
La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som tjener til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på.
så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis en skulle ha noe å bebreide andre for. Slik Kristus tilga dere, skal også dere tilgi.
La Kristi Ord bo rikelig i dere i all visdom, så dere underviser og formaner hverandre med salmer, lovsanger og åndelige sanger, og ved nåden synger i deres hjerter for Herren.
Om søskenkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.
For slik elsker dere også alle søsken som er i hele Makedonia. Men vi formaner dere innstendig, søsken, at dere må bli enda rikere på kjærlighet,
Husk på fangene, som om dere var lenket sammen med dem, dem som blir mishandlet, siden dere selv også er i kroppen.
Bekjenn overtredelsene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft.
Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis søskenkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige,
Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham.