Kategori
111 Bibelvers om Guds stemme
Guds stemme er noe av det mest forunderlige og mystiske jeg kjenner til. Gjennom hele Bibelen leser jeg om hvordan Gud snakker direkte til folket sitt, viser dem sin vilje, gir dem visdom og leder dem på veien.
Gjennom sin stemme deler Skaperen sin ubetingede kjærlighet, sin rettferdighet og sitt ønske om et personlig forhold med meg. Tenk det!
Gud snakker på så mange måter. Noen ganger brukte han profeter og sendebud for å dele sine ord og lære. Andre ganger kom stemmen hans gjennom drømmer og visjoner, slik som med profetene i Det gamle testamente. Han taler også gjennom samvittigheten min, leder meg og hvisker i hjertet mitt når jeg trenger å forstå hans vilje.
Jeg tror Gud også kan snakke til meg gjennom hverdagens små og store hendelser. Midt i det tilsynelatende ubetydelige kan han vise meg sin plan og hensikt. Det er viktig å være oppmerksom og lytte, for Guds stemme kan dukke opp når man minst venter det.
Guds stemme er unik og kraftfull. I motsetning til andre stemmer jeg hører i verden, fordømmer den meg ikke. Den viser meg hans utømmelige kjærlighet og nåde. Den leder meg på veier av rettferdighet og fred, oppmuntrer meg når livet er vanskelig, og gir meg retning når jeg er forvirret.
Bibelen er full av gripende historier om mennesker som svarte på Guds stemme. Fra Abraham, som forlot hjemlandet sitt og fulgte Guds instruksjoner for å bli far til mange nasjoner, til Moses, som ledet israelittene ut av slaveriet i Egypt under Guds ledelse.
Guds stemme overskrider tid og rom. Den inviterer meg til å stole på ham og lyde hans bud.
Og se, fra Himmelen lød en stemme som sa: «Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag.»
Herrens røst er over vannene. Guds herlighet tordner. Herren er over mange vann.
Herrens røst er mektig. Herrens røst er full av herlighet.
Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: «Dette er veien, gå på den!» hver gang du vender deg til høyre eller venstre side.
Herrens herlighet hvilte over Sinaifjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte Han på Moses midt ut fra skyen.
Han gjør slutt på kriger, helt til jordens ender. Buen skal Han brekke. Han bryter spydet i to. Vognene brenner Han med ild.
Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en svak, hviskende røst.
for det blir sagt: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter som under opprøret.»
Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som lyden av mange vann. Og jorden skinte av Hans herlighet.
Føttene Hans var som fint kobber, som om de var glødet i en smelteovn, og røsten Hans bruste som av mange vann.
Vi hørte selv denne røsten som kom fra himmelen da vi var sammen med Ham på det hellige fjellet.
Da det lød et langt støt fra hornet, og det ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med kraftig røst.
Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: «Enda en gang ryster Jegikke bare jorden, men også himmelen.»
Dere sa: ‘Sannelig, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det får leve.
Bøy øret hit og kom til Meg! Hør, så skal deres sjel leve. Jeg skal slutte en evig pakt med dere, Davids rike miskunn, den trofaste!
Far selv, som har sendt Meg, har vitnet om Meg. Dere har aldri verken hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse.
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst. Og de som hører, skal leve.
De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans kone gjemte seg for Herren Guds ansikt mellom trærne i hagen.
Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren, men medhjelperen hans, Josva, Nuns sønn, som var en ung mann, forlot ikke teltet.
‘Kall på Meg, så skal Jeg svare deg og vise deg store og ufattelige ting, ting du ikke kjenner.’
Ut fra Himmelen lot Han deg høre sin røst, så Han kunne tukte deg, og på jorden viste Han deg sin store ild, og du hørte Hans ord ut fra ilden.
Alt det dere lærte og tok imot og hørte og så hos meg, det skal dere gjøre. Og fredens Gud skal være med dere.
Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.
Hør nøye på tordendrønnet av Hans røst, bulderet som kommer fra Hans munn.
Under hele himmelen sender Han det ut, Hans lynglimt når til jordens ender.
Etter dette brøler røsten, Han tordner med sin mektige stemme, Han holder dem ikke igjen når Hans røst høres.
Gud tordner underfullt med sin røst. Han gjør storverk, men vi forstår dem ikke.
For Han er vår Gud, og vi er folket Han vokter, fårene ved Hans hånd. I dag, om dere hører Hans røst,
da forherd ikke deres hjerte, som ved Meriba, som på Massadagen i ørkenen,
Hvis dere ikke vil høre, og ikke vil legge dere dette på hjertet så dere gir Mitt navn ære», sier Hærskarenes Herre, «skal Jeg sende forbannelse over dere, og Jeg skal forbanne deres velsignelser. Ja, Jeg har forbannet dem allerede, fordi dere ikke la dere dette på hjertet.
På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun.
Herren deres Gud skal dere følge, og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde, og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene, og Ham skal dere klynge dere til.
Herren kom, stilte seg opp og ropte på samme måte: «Samuel! Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, Din tjener hører.»
Han sa: «Hvis dere lytter nøye til Herren vår Guds røst, og gjør det som er rett i Hans øyne, hvis dere legger øret til Hans bud og holder alle Hans lover, da skal Jeg ikke legge på dere noen av de sykdommene som Jeg la på egypterne. For Jeg er Herren, Han som helbreder dere.»
Når han fører sine egne sauer ut, går han foran dem. Sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
Men en fremmed vil de slett ikke følge; de vil flykte fra ham, for de kjenner ikke stemmen til den fremmede.»
Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gå for Oss?» Da svarte jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»
For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesket får tak i det.
I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie,
Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv.
Jeg hørte en røst fra Himmelen, som lyden av mange vann og lyden av kraftig torden. Og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
Se til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra Himlene.
Om du nøye lyder Herren din Guds røst og trofast holder alle Hans bud som jeg befaler deg i dag, skal det skje: Herren skal sette deg høyt over alle folkeslagene på jorden.
Herrens røst kløver ildsluene.
Herrens røst ryster ørkenen. Herren ryster Kadesjørkenen.
Herrens røst får hjortene til å føde, og den kler skogene bare. Og alt i Hans tempel sier: «Ære!»
Herren Gud har gitt Meg en disippeltunge, så Jeg kan vite å styrke den trette med Mine ord. Han vekker Meg morgen etter morgen, Han vekker Mitt øre, så Jeg skal høre slik disipler hører.
Herren Gud har åpnet Mitt øre. Jeg var ikke gjenstridig og vendte Meg ikke bort.
Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham midt ut fra tornebusken og sa: «Moses, Moses!» Han sa: «Her er jeg.»
Til sangmesteren. En salme av David.
Himlene forkynner Guds herlighet. Og hvelvingen viser Hans henders verk.
Den ene dag taler til den andre, og den ene natt bringer kunnskap til den neste.
Det lyder ingen tale eller ord – deres røst høres ikke.
Far, herliggjør Ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har allerede herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
Folket som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til Ham.»
Jesus svarte og sa: «Denne røsten kom ikke for Min skyld, men for deres skyld.
Sannelig, dette er bare utkantene av Hans veier, en svak hvisking av Ordet vi hører om Ham. Men drønnet av Hans kraft, hvem er den som forstår det?»
Det er visstnok mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
Jeg hørte noe som lignet røsten av en stor skare, som lyden av mange vann og lyden av mektige tordenskrall, som sa: «Halleluja! For Herren Gud, Den Allmektige, hersker som Konge!
Lov Herren, dere Hans engler, mektige i kraft, som gjør etter Hans Ord og lyder Hans Ords røst.
Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder.
For hvem blant menneskene kjenner det som hører mennesket til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd.
Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting Gud av nåde har gitt oss.
Disse ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Visdommen roper høyt ute på gaten, den løfter sin røst på torgene.
Midt i larmen kaller den, ved portåpningene i byen taler den sine ord:
For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.
Herren sa da til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har sett at Jeg har talt til dere fra Himmelen.
En salme av Asaf. Den Mektige, Herren Gud, har talt og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.
Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet,
for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.
«Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din røst som en basun! Forkynn Mitt folk deres lovbrudd, og Jakobs hus deres synder!
Derfor, om dere nå virkelig vil lyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være Min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er Min.
Herrens røst knekker sedrer, ja, Herren splintrer Libanons sedrer.
Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.
Da spurte Pilatus Ham: «Er Du da ikke konge?» Jesus svarte: «Du sier med rette at Jeg er en konge. Til det er Jeg født, og til det er Jeg kommet inn i verden, at Jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører Min stemme.»
Men dette er hva Jeg befalte dem og sa: ‘Hør på Min røst, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Vandre på alle de veiene Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt.’
Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme.
Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene,
Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden.
Så kom Moses og fortalte folket alle ordene fra Herren og alle lovbudene. Hele folket svarte som med én røst og sa: «Alle ordene som Herren har talt, vil vi gjøre etter.»
Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: «Hør, Israel, de lovene og budene som jeg kunngjør for dere i dag, så dere kan lære dem og ta dere i vare så dere holder dem.
Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: «Dette er Min Sønn, Den elskede, i Ham har Jeg velbehag. Hør Ham!»
Kom, la oss tilbe og bøye kne! La oss knele for Herren, vår Skaper!
For Han er vår Gud, og vi er folket Han vokter, fårene ved Hans hånd. I dag, om dere hører Hans røst,
Det lyder en røst fra en som roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei! Gjør hovedveien for vår Gud jevn gjennom ørkenen.
«Er ikke Mitt Ord som ild?» sier Herren, «og lik en hammer som knuser klippen i småbiter?
Jeg har andre sauer, som ikke er av denne flokken . Dem må Jeg også lede, og de skal høre Min stemme. Det skal være én flokk og Én Hyrde.
En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.
Sett ikke deres lit til undertrykkelse, løp ikke forgjeves etter rov. Hvis velstanden øker, så knytt ikke ditt hjerte til den.
Er det ikke slik at visdommen kaller? Løfter ikke forstanden sin røst?
Den stiller seg opp på toppen av høydene, den står ved veien, der stiene møtes.
Ved portene, ved innfarten til byen, ved inngangen til dørene roper den:
«På dere mennesker, kaller jeg. Min røst skal lyde for dere menneskebarn.
dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds Ord som lever og blir til evig tid.
En salme av David da han var i Judaørkenen.
Gud, Du er min Gud. Tidlig om morgenen vil jeg søke Deg. Etter Deg tørster min sjel. Mitt legeme tæres av lengsel etter Deg i et land med tørke og tørst, hvor det ikke er vann.
Jeg har sverget ved Meg selv. Fra Min munn har Rettferdighetens Ord gått ut, og det skal ikke vende tilbake. For Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal avlegge ed.
Men Han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn.»
Herren har vist seg for meg fra den eldste tid og sagt: «Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt Min miskunn mot deg vare.
Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.
Rettferdighet og rett er Din trones grunnvoll. Miskunnhet og sannhet går Ditt åsyn i møte.
Derfor, mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,
Min sønn, gi akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale!
La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte!
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører Hans røst,
da forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen.
Han skal ikke skrike eller rope, og heller ikke la sin røst høres på gaten.
Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke. I trofasthet fører Han retten fram.
Dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at om vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss.
Hvis vi vet at Han hører oss, uansett hva vi ber om, så vet vi også at vi har fått oppfylt de bønnene vi har bedt til Ham.
Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg det som er til gagn, leder deg på veien du skal gå.
Om du bare hadde lyttet til Mine bud! Da skulle du hatt fred som floden, og din rettferdighet skulle bli lik bølgene på havet.
Hvorfor kaller dere Meg Herre, Herre, og gjør ikke det Jeg sier?
Hver den som kommer til Meg og hører Mine Ord og gjør etter dem – Jeg skal vise dere hvem han er lik:
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Så enhver som har hørt og lært av Far, kommer til Meg.
Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg når det taler ord for Guds ansikt. For Gud er i Himmelen, og du på jorden. La derfor dine ord være få!
For det kommer drømmer med mye strev, og dårens røst kjennes på de mange ordene.
Av denne grunn takker vi også Gud alltid, for da dere tok imot det Guds Ord som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det Guds Ord det i sannhet er, det som også er virksomt i dere som tror.