Kategori
115 Bibelvers om å gi førstefruktoffer
Tenk på førstegrøden, den spesielle gaven vi gir til Gud. Det er et uttrykk for takknemlighet og tilbedelse, en anerkjennelse av at alt godt kommer fra ham.
I Bibelen leser vi mye om førstegrøden, ofte knyttet til det første av avlingen og det førstefødte i flokken. Det handler om å forstå at alt vi har, kommer fra Gud. Å gi ham det første og beste er en måte å ære ham på.
Det er et tillitstegn, en erkjennelse av at vi er avhengige av hans forsyning. Han er jo eier og giver av alt. Det minner meg om hvor viktig det er å sette Gud først i alle deler av livet.
Det handler ikke bare om å gi en fysisk gave, men om å ofre vår tid, våre talenter, våre ressurser og våre valg til Gud. Når vi setter ham først, viser vi at vi stoler på ham og ønsker hans veiledning i alt vi gjør.
Jakob 1:18 sier jo at Gud av sin vilje har født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. Det er noe å tenke på, ikke sant?
Gi Herren ære med det du eier, og med førstegrøden av hele din avling! Så skal dine lagerhus fylles til overflod, og dine vinkar skal flyte over av most.
Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og Han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.
For om førstegrøden er hellig, er hele deigen også hellig. Og er roten hellig, er grenene også det.
Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, så vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.
«Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet Jeg gir dere og høster inn avlingen der, skal dere føre et kornbånd til presten fra førstegrøden av avlingen. Han skal løfte kornbåndet for Herrens ansikt, så det kan finne velbehag på deres vegne. Dagen etter sabbaten skal presten løfte det.
Det beste av all førstegrøden av alle slag, og hver gave av alle slag fra alle deres gaver, skal tilhøre prestene. Dere skal også gi presten det første melet dere maler, så det kan hvile velsignelse over ditt hus.
Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg til arv, og du inntar det og bor i det, skal dette skje:Du skal ta noe av det første av all grøden fra jorden som du skal høste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde sukker med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning.
Førstegrøden av ditt korn, din most og din olje og det første av ullen fra småfeet ditt skal du gi ham.
Alt det beste av oljen, alt det beste av mosten, kornet og førstegrøden av det de ofrer til Herren, har Jeg gitt til deg.All førstegrøden i landet deres, som de fører fram til Herren, skal være din. I ditt hus kan hver den som er ren, spise av det.
Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt Meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Du skal også holde høstfesten, høytiden for førstegrøden av arbeidet ditt av det du har sådd på marken, og innhøstningsfesten på slutten av året, når du har samlet inn frukten av arbeidet ditt på marken.
Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Abel brakte også et offer av det førstefødte av småfeet sitt og av fettet på dem. Herren så med velbehag på Abel og hans offer.
Som offergave av førstegrøden kan dere komme fram med slike offer til Herren, men de skal ikke ofres på alteret til en velbehagelig duft.
«Du skal hellige alt det førstefødte for Meg, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både av mennesker og dyr. Meg tilhører det.»
Det første av høsten og det første av druesaften skal du ikke vente med å ofre. Den førstefødte av dine sønner skal du gi til Meg.
Vi lagde også ordninger så førstegrøden av jorden og førstegrøden av all frukten fra alle trærne, år for år, skulle føres til Herrens hus.Slik kunne vi komme med de førstefødte av våre sønner og vår buskap, som det står skrevet i loven. Det førstefødte av vårt storfe og småfe kunne føres til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus. Vi kunne komme med førstegrøden av meldeigen vår, offergavene våre, frukten av alle slags trær, mosten og oljen, og føre det fram til prestene, til lagerrommene i vår Guds hus. Vi kunne komme med tienden av åkerjorden vår til levittene, for levittene skulle selv ta imot tienden i alle de byene vi har hatt tjeneste.
Vi lagde også ordninger så førstegrøden av jorden og førstegrøden av all frukten fra alle trærne, år for år, skulle føres til Herrens hus.
Når dere kommer inn i landet og har plantet alle slags frukttrær for å ha til mat, da skal dere regne frukten deres som uomskåret. I tre år skal den være som uomskåret for dere. Den skal ikke spises. Men i det fjerde året skal all frukten på det være en hellig lovprisning til Herren. I det femte året kan dere spise av avlingen fra det. Slik skal det gi dere enda større avling. Jeg er Herren deres Gud.
Dere skal sette til side en kake av det første melet dere maler, som en gave. På samme måten som med gaven fra treskeplassen skal dere sette det til side. Gjennom alle slekter etter dere skal dere gi Herren en gave av det første melet dere maler.
Det første av førstegrøden på jorden din skal du føre inn i Herrens, din Guds, hus. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.
Dit skal dere føre brennofrene deres, slaktofrene, tienden og gavene fra deres hånd, ofrene dere har lovt, de frivillige ofrene og det førstefødte av storfeet og småfeet deres. Der skal dere holde måltid framfor Herren deres Guds ansikt, og dere skal glede dere, både dere og husfolket deres, over alt dere har lagt hånden på, over alt det Herren din Gud har velsignet deg med.
Du skal holde ukenes høytid, festen som holdes for førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstingens høytid, som holdes ved slutten av året.
Det første av førstegrøden på jorden din skal du føre til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.»
Hvis du kommer fram med et grødeoffer til Herren av førstegrøden din, skal du komme med knust korn av nymodne aks, ristet over ilden.
Gjennom alle slekter etter dere skal dere gi Herren en gave av det første melet dere maler.
Du skal sannelig gi tiende av hele kornavlingen din, det åkeren gir år etter år. For Herren din Guds ansikt, på det stedet Han utvelger for å la sitt navn bo der, skal du spise tienden av ditt korn, din most og din olje, av det førstefødte av storfeet og småfeet ditt, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
Alt det beste av oljen, alt det beste av mosten, kornet og førstegrøden av det de ofrer til Herren, har Jeg gitt til deg.
Også på førstegrødens dag, når dere kommer fram med et offer av nytt korn til Herren på ukenes høytid, skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe ordinært arbeid.
Dit skal dere føre brennofrene deres, slaktofrene, tienden og gavene fra deres hånd, ofrene dere har lovt, de frivillige ofrene og det førstefødte av storfeet og småfeet deres.
Etter en tid skjedde det at Kain brakte Herren et offer av markens grøde. Abel brakte også et offer av det førstefødte av småfeet sitt og av fettet på dem. Herren så med velbehag på Abel og hans offer. Men på Kain og hans offer så Han ikke med velbehag. Da ble Kain rasende, og slo blikket ned.
Du skal ta noe av det første av all grøden fra jorden som du skal høste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
All tienden i landet, enten det er av jordens grøde eller trærnes frukt, tilhører Herren. Den er hellig for Herren.
Og se, nå har jeg kommet med førstegrøden av landet som Du, Herren, har gitt meg.’ Så skal du sette den foran Herren din Guds ansikt og tilbe for Herren din Guds ansikt.
Bring hele tienden inn i lagerhuset, så det kan være mat i Mitt hus. Prøv Meg nå i dette», sier Hærskarenes Herre, «om Jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en slik velsignelse for dere at det ikke er rom nok til å ta imot den.
Så kom en mann fra Ba’al-Sjalisja. I knyttet sitt hadde han med brød bakt av førstegrøden, 20 byggbrød og nymodent korn til Guds mann. Elisja sa: «Gi det til folket, så de kan få spise.»
Se, som arv har Jeg gitt Levis barn all tienden i Israel, til gjengjeld for det arbeidet de utfører, arbeidet i Åpenbaringsteltet.
Med det samme dette ordet var gått ut, kom Israels barn med en stor mengde av førstegrøden, både av korn og vin, olje og honning, og av alt som hørte til markens grøde. De kom med den store mengden tiende fra alle ting.
da skal du si for Herren din Guds ansikt: ‘Jeg har ført hele den hellige tienden bort fra mitt hus, og jeg har også gitt den til levitten, den fremmede, den farløse og enken, etter hele Ditt bud som Du har befalt meg. Jeg har ikke overtrådt noen av Dine bud og ikke glemt noen av dem. Jeg har ikke spist noe av den da jeg sørget. Heller ikke har jeg båret noe av den bort mens jeg var uren eller gitt noe av den for de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Guds røst og gjort etter alt Du har befalt meg. Se ned fra Din hellige bolig, fra Himmelen, og velsign Ditt folk Israel og det landet Du har gitt oss, slik Du sverget for våre fedre, et land som flyter med melk og honning.’
Samme dag ble det utvalgt noen menn som ble satt over rommene i lagerhuset for offergavene, førstegrøden og tiendene. Fra markene rundt byene skulle de samle inn de delene som er nedtegnet i loven for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som gjorde tjeneste.
Dessuten befalte han folket som bodde i Jerusalem, å bidra med støtte til prestene og levittene, så de kunne være sterke i Herrens lov.Med det samme dette ordet var gått ut, kom Israels barn med en stor mengde av førstegrøden, både av korn og vin, olje og honning, og av alt som hørte til markens grøde. De kom med den store mengden tiende fra alle ting.
Jeg fastsatte hvordan offerveden og førstegrøden skulle bringes til bestemte tider. Husk på meg, min Gud, til det gode!
‘Ta en gave til Herren av det dere eier. Hver den som har et villig hjerte, skal bære fram en gave til Herren: gull, sølv og bronse,
De skal ikke selge eller bytte bort noe av det. Denne beste delen av landet kan de ikke føre over til andre, for den er helliget for Herren.
Da ga Moses en befaling, og de lot den bli gjort kjent for hele leiren. De sa: «Ingen mann eller kvinne skal gjøre mer arbeide for å komme med gaver til helligdommen.» Slik ble folket hindret i å komme med mer,for alt de hadde gitt, var nok til å fullføre arbeidet; det var mer enn nok.
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus, ved Hans komme.
Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal høste sparsomt. Den som sår rikelig, skal høste rikelig. Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Gi, så skal det bli gitt dere; et godt mål som er presset, ristet sammen og renner over, skal bli lagt i fanget deres. For med det samme mål som dere bruker, skal det måles tilbake til dere.»
Men nå har jeg alt, og jeg har også overflod. Jeg har i rikt mål, etter å ha mottatt fra Epafroditus det som ble sendt fra dere, en velduft og et kjærkomment offer til Guds behag.
Den ene strør ut, men får likevel bare enda mer. Den andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men det fører bare til fattigdom. En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke.
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: rettferdigheten, barmhjertigheten og troen . Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.
All tienden av storfeet og småfeet, ja, en tiendedel av alt som vandrer under hyrdens stav, skal en tiendedel være hellig for Herren. En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det ut. Hvis noen likevel skulle bytte det ut, skal både det og dyret det ble byttet med, være hellig. Det skal ikke løses ut.»
På den første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og spare det, etter som han har råd til, for at innsamlingen ikke skal finne sted når jeg kommer.
Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg til arv, og du inntar det og bor i det, skal dette skje:Du skal ta noe av det første av all grøden fra jorden som du skal høste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.Du skal gå til den som er prest på den tiden, og si til ham: ‘Jeg kunngjør i dag for Herren din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Herren sverget for våre fedre at Han ville gi oss.’ Så skal presten ta kurven fra hånden din og sette den ned foran Herren din Guds alter. Du skal svare og si for Herren din Guds ansikt: ‘Min far var en arameer som holdt på å gå til grunne, og han dro ned til Egypt og bodde der med bare noen få. Og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk. Men egypterne mishandlet, fornedret og la hardt slavearbeid på oss. Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så til oss i fornedrelsen, strevet og undertrykkelsen. Så førte Herren oss ut av Egypt med mektig hånd og utrakt arm, med mektige, fryktinngytende gjerninger og tegn og under.Han har ført oss til dette stedet og har gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning. Og se, nå har jeg kommet med førstegrøden av landet som Du, Herren, har gitt meg.’ Så skal du sette den foran Herren din Guds ansikt og tilbe for Herren din Guds ansikt.Deretter skal du glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både deg og levitten og den fremmede som er midt iblant deg.
Han så opp og fikk øye på de rike som la gavene sine i tempelkisten. Han så også en fattig enke som la to småmynter ned i den.Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre har gitt sine gaver til Gud ut fra sin overflod, men i sin fattigdom ga hun alt det hun hadde å leve av.»
Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov.
Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake. Husk Herren Jesu Ord, at Han sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»
Jeg ber dere derfor på det sterkeste, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende, hellig og velbehagelig offer for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle være i stand til å ofre så villig som dette? Men alle ting kommer fra Deg, og ut av Din egen hånd har vi gitt til Deg.
Hvis det først er et villig sinn, blir det verdsatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
En salme av David. Jorden hører Herren til, og alt som fyller den, verden og de som bor i den.
Denne steinen som jeg har reist som en minnestøtte, skal være Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende.»
Hold ikke det gode tilbake fra dem som har rett på det, når det står i din makt å gjøre det. Da må du ikke si til din neste: «Gå bort og kom så tilbake, i morgen skal jeg gi deg det», når du har det hos deg.
For på Mitt hellige berg, på Israels høye berg’, sier Herren Gud, ‘skal hele Israels hus tjene Meg, alle de som er i landet. Der skal Jeg ha velbehag i dem, og der skal Jeg søke deres offergaver og førstegrøden av det de bærer fram, og alt det dere helliger.
Pålegg dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på Den levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele,
De kom, både menn og kvinner, alle som hadde et villig hjerte, med øreringer og neseringer, ringer og halsbånd og alle slags smykker i gull. Alle kom som ville bære fram et løfteoffer i gull til Herren.
Må Han som sørger for såkorn til såmannen og brød til mat, også sørge for og mangfoldiggjøre det såkorn dere har sådd, og gi vekst til deres rettferdighets frukter. Slik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelse ved oss til Gud.
Selg det dere har og gi barmhjertighetsgaver! Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle, en skatt i Himmelen som ikke svikter , som ingen tyv kan komme i nærheten av og ingen møll kan ødelegge. For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.
Lovet være Den Høyeste Gud, Han som har overgitt dine fiender i din hånd.» Og Abram ga ham tiende av alt.
«‘En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis Jeg er Faderen, hvor er Min ære? Hvis Jeg er Herren, hvor er da frykten for Meg?’ sier Hærskarenes Herre til dere prester som forakter Mitt navn. Likevel spør dere: ‘Hvordan har vi foraktet Ditt navn?’ Dere kommer fram med uren mat på Mitt alter og spør: ‘Hvordan har vi gjort Deg uren?’ Ved å si: ‘Herrens bord er bare å forakte.» Når dere kommer fram med et blindt dyr som offer, er ikke det ondt? Når dere kommer fram med det halte og syke, er ikke det ondt? Kom fram med slike gaver til deres stattholder! Vil han da ha behag i deg? Vil han da ta imot deg med velvilje?» sier Hærskarenes Herre.
Helbred syke, rens spedalske, vekk opp døde, driv ut demoner! Som en gave har dere fått det, som en gave skal dere gi det videre.
Herren gjør fattig og gjør rik. Han fornedrer og opphøyer. Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggeren fra askehaugen for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens støtter hører Herren til, og Han har satt den bebodde verden på dem.
og Johanna, kone til Kusa, Herodes’ forvalter, og Susanna og mange andre som tjente Ham med det de eide.
Den ugudelige låner og betaler ikke tilbake, men den rettferdige er barmhjertig og gir.
Deres far Israel sa til dem: «Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta noe av det fineste vi har i landet, og legg det i veskene deres! Ta dem med som en gave til mannen, litt balsam og litt honning, krydder og myrra, pistasjenøtter og mandler.
Da ble alle lederne og hele folket glade. De kom med gavene sine og la dem i kisten, helt til alt sammen var gitt.På den tiden førte levittene kisten til kongens tjenestemann. Da de så at det var så mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens tjenestemann og tømte kisten. Deretter tok han den og satte den tilbake på plass. Slik gjorde de dag etter dag og samlet inn mange penger.
Hver den som slutter seg til dem som telles, fra 20 år og oppover, skal gi en gave til Herren.Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke gi mindre enn en halv sjekel når dere gir gaven til Herren til soning for sjelen deres.
Så skal du holde Ukenes høytid for Herren din Gud. Du skal bære fram et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal gi ut fra hvordan Herren din Gud velsigner deg.
For både Israels og Levis barn skal komme med offergaven av kornet, mosten og oljen til lagerrommene. Der er gjenstandene til helligdommen, prestene som gjør tjeneste, og portvaktene og sangerne. For vi kan ikke svikte vår Guds hus.
«Kom til Betel og synd, til Gilgal og gjør overtredelsen større. Kom med deres slaktoffer hver morgen, deres tiende hver tredje dag. La takkofferet gå opp i røyk med surdeig, kunngjør og forkynn de frivillige ofrene! For det er jo dette dere elsker, dere Israels barn», sier Herren Gud.
Du skal gå til den som er prest på den tiden, og si til ham: ‘Jeg kunngjør i dag for Herren din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Herren sverget for våre fedre at Han ville gi oss.’ Så skal presten ta kurven fra hånden din og sette den ned foran Herren din Guds alter.
Herren talte til Aron: «Se, Jeg har også selv gitt deg ansvar for gavene til Meg, alle de hellige gavene fra Israels barn. Til deg har Jeg gitt dem som din og dine sønners innviede del, som en evig lov.
Da skal det skje: Når deres barn sier til dere: ‘Hva betyr denne gudstjenesten for dere?’ da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, Han som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, den gangen Han slo egypterne, men lot våre husfolk gå fri.’» Så bøyde folket seg og tilba.
Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofrene og fredsofferet,
«Hva skal Jeg med alle deres slaktoffer?» sier Herren. «Jeg er mett av brennoffer av værer og fett fra gjøkalver. Jeg har ikke behag i blod av okser, lam eller bukker. Når dere kommer for å se Mitt ansikt, hvem har da krevd av deres hånd at dere skal tråkke ned Mine forgårder? Kom ikke med flere unyttige grødeoffer! Den røkelsen er en avskyelighet for Meg. Nymåne og sabbat og kall til høytidssamling – Jeg tåler ikke ondskap i samrøre med hellig samling. Min sjel hater deres nymåner og høytider. De er en byrde for Meg, Jeg er trett av å bære den. Når dere rekker hendene ut, skjuler Jeg Mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod. Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei! La den farløse få sin rett! Før enkens sak!
Når du gir en gave, skal du ikke markere det ved å blåse i basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier Jeg dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal du ikke la din venstre hånd vite hva din høyre hånd gjør,for at det kan være en gave i det skjulte. Din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst .
Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud, og min tunge skal juble høyt over Din rettferdighet. Herre, åpne mine lepper, og min munn skal forkynne Din pris.
Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg tilbake fire ganger så mye.»
Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
Den som undertrykker den hjelpeløse, forakter sin Skaper, men den som ærer Ham, viser gavmildhet overfor den fattige.
Og Kongen skal svare dem: ‘Sannelig sier Jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine søsken, det gjorde dere mot Meg.’
Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans ansikt! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet!
Dagen lang er han fylt av grådig begjær, men den rettferdige gir og holder ikke tilbake.
Jeg skal gjøre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse.
Den som gir til den fattige, skal ikke mangle noe, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.
Hver mann skal gi den gaven han har evne til, etter Herren din Guds velsignelse, slik Han har gitt deg.
La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet.La oss gjøre det gode mot alle mens vi har anledning, særlig mot dem som er av troens folk.
På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.
Når noen kommer fram med en offergave som er et grødeoffer til Herren, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje på det og legge i røkelse. Han skal føre det fram til Arons sønner, prestene, og en av dem skal ta en håndfull fint mel og olje sammen med all røkelsen. Presten skal la det gå opp i røyk som et påminnelsesoffer på alteret, et matoffer, en velbehagelig duft for Herren. Det som blir til overs av grødeofferet, skal tilhøre Aron og hans sønner. Det er høyhellig blant matofrene til Herren.
Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte ut til alle etter som enhver hadde behov.
Hvis altså dere som er onde, vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke da deres Far i Himmelen, gi gode gaver til dem som ber Ham!
På samme måte som dere er rike i alle ting, i tro, tale, kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss, skal dere nå også være rike i denne gaven som er virket av nåde.