Tenk på dette: Bibelen sier at Gud ser den stolte på lang avstand. Stolthet er noe Gud ikke liker. Den sniker seg inn i oss og får oss til å tro at vi klarer alt selv, at vi har kontroll.
Når stoltheten får styre, blir det vanskelig å se egne feil. Fokuset blir på hva alle andre gjør galt, mens egne svakheter blir oversett.
Hvordan kan vi bli kvitt denne følelsen som skader både sinn og hjerte? Jo, ved å anerkjenne Gud i alt vi gjør. Ved å bøye oss for ham og innrømme at vi er avhengige av ham. At det ikke er vår egen styrke og dyktighet som får ting til å skje, men hans nåde og kjærlighet.
Jeg lover deg, når du gjør dette, vil hans gjenopprettende kjærlighet omslutte deg. Den vil forvandle tankene dine og gjøre deg til en ny skapning i hans bilde.
Ydmyk deg for Guds mektige hånd, og når hans tid er inne, vil han løfte deg opp og sette deg på den plassen han har bestemt for deg i evigheten.
Hver den som er hovmodig i hjertet, er en styggedom for Herren. Selv om noen gjør felles sak, skal ingen gå ustraffet.
Og den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.
Selv om Herren er i det høye, er det den ringe Han ser til. Men den stolte kjenner Han på lang avstand.
Den ugudelige med sin stolte mine søker ikke Gud. Gud er ikke tatt med i noen av hans planer.
Ha samme sinn overfor hverandre! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til de lave! Vær ikke selvkloke!
Menneskets stolte blikk skal ydmykes, menns hovmod bøyes, og Herren alene skal være opphøyet på den dagen.
En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg.
I kraft av den nåde som er gitt meg, sier jeg til enhver av dere, at en ikke må tenke høyere om seg selv enn en bør, men tenke sindig, alt etter som Gud har tildelt hver enkelt et mål av tro.
For om noen mener om seg selv at han er noe, når han ikke er noen ting, bedrar han seg selv.
Men Han gir enda mer nåde. Derfor sier Han: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.»
Den som roser seg, han skal rose seg i Herren. For det er ikke den som anbefaler seg selv, som består prøven, men den Herren anbefaler.
På samme måte skal dere unge være underordnet de eldre! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.
For alt som er i verden, kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden.
Avslutningen på en sak er bedre enn begynnelsen. Det er bedre å være tålmodig i ånden enn å være hovmodig i ånden. Vær ikke for snar til å bli vred i din ånd, for vreden hviler i dårers bryst.
Dette talte jeg til dere, men likevel ville dere ikke høre. Dere gjorde opprør mot Herrens befaling, og egenrådige dro dere opp i fjellet.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst? Sannelig, du har løftet dine øyne høyt mot Israels Hellige!
baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre,
Avslutningen på en sak er bedre enn begynnelsen. Det er bedre å være tålmodig i ånden enn å være hovmodig i ånden.
Den som i skjul baktaler sin neste, ham vil jeg ødelegge. Den som har stolte øyne og et hovmodig hjerte, ham kan jeg ikke tåle.
Han fortalte også denne lignelsen til dem som stolte på seg at de selv var rettferdige, og som foraktet de andre: «To mennesker gikk opp til tempelet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller.Fariseeren sto for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver , urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.’Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig !’ Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket. Og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
Ordene fra den vises munn er nådige, men dårens lepper oppsluker ham selv. Ordene fra hans munn begynner med dårskap, og avslutningen på hans munns tale er bare vanvittig galskap.
Hvis du har vært så dum at du har opphøyet deg selv, eller hvis du har tenkt ut ondskap, da legg hånden på munnen!
Jeg vil kreve verden til regnskap for ondskapen, og de ugudelige for deres synd. Jeg vil gjøre ende på de hovmodiges stolthet og ydmyke tyrannenes hovmod.
«Se, Jeg er imot deg, du overmodige! sier Herren, Hærskarenes Gud. For din dag er kommet, den tiden da Jeg skal straffe deg.
Det er bedre å ha en ydmyk ånd sammen med de undertrykte enn å dele bytte med de stolte.
Bevar meg, Herre, fra den ugudeliges hender. Vokt meg fra voldelige menn, de som planlegger å legge anstøt for mine skritt.
Der roper de, men Han svarer ikke, på grunn av de ondes overmot. Sannelig, Gud hører ikke på tomt snakk, Den Allmektige bryr seg ikke om det.
Slå en spotter, og den uforstandige vil bli klok. Irettesett den som har forstand, og han vil få mer innsikt i kunnskap.
Ikke drep dem, så ikke mitt folk glemmer. Spre dem omkring ved Din kraft og styrt dem ned, Herre, vårt skjold!
For det er du som har sagt i ditt hjerte: ‘Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.’
Gled deg ikke når din fiende faller, og fryd deg ikke i ditt hjerte når han snubler, for at ikke Herren skal se det, og det blir ondt i Hans øyne, og Han vender sin vrede bort fra din fiende.
Hvem er vis og forstandig blant dere? Han skal ved en god ferd vise sine gjerninger i visdommens ydmykhet.
med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,
Jorden med alle dens innbyggere ryster. Jeg holder dens søyler fast. Sela Jeg sa til de hovmodige: ‘Vær ikke så fulle av selvros’, og til de ugudelige: ‘Løft ikke hornet opp.
Den som har en grådig sjel, pisker opp strid. Men den som stoler på Herren, skal mettes med fete retter.
Han hersker ved sin makt til evig tid. Hans øyne er festet på folkeslagene. La ikke opprørerne opphøye seg! Sela
For hvem gir deg noe fortrinn? Hva har du, som du ikke har fått? Hvis du nå virkelig har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. For din skjønnhets skyld gjorde du din visdom fordervet. Jeg kastet deg til jorden, Jeg la deg ned foran ansiktet på konger, så de kunne stirre på deg.
For Hærskarenes Herres dag skal komme over alt som er stolt og hovmodig, over alt som er stort og stolt, og det skal bli fornedret:
Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst av stolthet og falle under den samme fordømmelse som djevelen.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Sannelig, han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Se til at dere ikke gjør deres gode gjerninger foran mennesker, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn fra deres Far i Himmelen.
Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre. Men hver den som vandrer i visdommen, skal bli utfridd.
Som slagg utrydder Du alle de ugudelige på jorden. Derfor elsker jeg Dine vitnesbyrd.
Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.
Et vist hjerte tar imot budene, men den som har dumhet på leppene, skal gå til grunne.
Vel, ved vantro ble de brukket av, og du står innpodet ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, så Han kan opphøye dere når tiden er inne.
De binder tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre. Men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.
De er ordgytere som fører frekk tale. Alle de som gjør urett, skryter av seg selv. De knuser Ditt folk, Herre, og undertrykker Din arv.
En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg.Sannelig, jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg.
Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke overdrevent vis! Hvorfor skulle du ødelegge deg selv? Vær ikke altfor ugudelig, og vær heller ikke en dåre! Hvorfor skulle du dø før tiden?
Fremhev ikke deg selv for kongens åsyn, og still deg ikke på de stores plass!For det er bedre at han sier til deg: «Kom hit opp!» enn at du blir satt lavere ned i den fornemme mannens nærvær, ham dine øyne har sett.
Men la hver enkelt prøve sitt eget verk, og så skal han ha ros etter det han selv er, og ikke etter det andre er.
Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av hvor høyt han er satt,og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten i gresset skal han forgå.
Stol på Ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for Ham! Gud er vår tilflukt. Sela
Ser du en mann som forhaster seg med sine ord? Det er mer håp for dåren enn for ham.
Den ugudelige legger planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.Herren ler av ham, for Han ser at hans dag kommer.
Frykt for Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, den onde vei og svikefull tale hater jeg.
Dere er oppblåste, når dere heller burde sørge, slik at han som har gjort denne gjerningen, kunne bli støtt ut fra dere.
Rettferdigheten vokter den som følger den ulastelige vei, men ugudeligheten fører synderen til undergang.
Men Gud skal forløse min sjel fra dødsrikets grep, for Han, Gud, skal ta imot meg. Sela Frykt ikke når noen blir rik, når herligheten blir stor i hans hus.
I kraft av den nåde som er gitt meg, sier jeg til enhver av dere, at en ikke må tenke høyere om seg selv enn en bør, men tenke sindig, alt etter som Gud har tildelt hver enkelt et mål av tro. For slik vi har mange lemmer på én kropp, uten at alle lemmene har samme funksjon, slik er vi, selv om vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt er vi hverandres lemmer.
Ugudelige gjerninger er en styggedom for konger, for tronen blir grunnfestet ved rettferdighet.
Og la dere ikke kalle lærere. For Én er deres Lærer, Kristus . Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener. Og den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.
Den som tar vare på rettledning, er på livets sti, men den som avviser irettesettelse, farer vill.
Hvis de lyder og tjener Ham, skal de fullende sine dager ved det gode og sine år i herlig lykke.
Dere kjære, ta ikke hevn selv, men gi heller rom for vreden! For det står skrevet: «Hevnen er Min, Jeg vil gjengjelde», sier Herren.
La dem forbanne, men Du velsigner. La dem bli til skamme når de reiser seg, men la Din tjener glede seg!
Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, umoralsk festing og lignende gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, som jeg også sa til dere tidligere, at de som lever slik, skal ikke arve Guds rike.
For så sier Den Høye og Opphøyde, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig: «I det høye og hellige bor Jeg, og hos den som har en sønderknust og ydmyk ånd, for å gjenopplive de ydmykes ånd, og for å gjøre de nedbøydes hjerte levende.
Stolthet kommer før ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall. Det er bedre å ha en ydmyk ånd sammen med de undertrykte enn å dele bytte med de stolte.
Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
Dere horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Hver den som vil være venn med verden, gjør seg selv til Guds fiende.