Tenk litt på dette: Av og til lar vi oss rive med av det materielle, og glemmer at det er det åndelige som virkelig varer. Vi kan til og med lure oss selv til å tro at vi blir lykkeligere eller mer verdifulle med flere ting og mer luksus. Da strever vi etter mer av det som forsvinner, i stedet for å styrke forholdet til Gud. Han ser jo på oss med helt andre øyne.
For Gud er det den åndelige rikdommen som teller. Et ydmykt hjerte som søker ham og ønsker å leve etter hans bud, er noe av det mest verdifulle du kan ha. Gud skal ha den plassen i hjertet ditt, ingen og ingenting annet. Lar vi noe eller noen andre ta den plassen, synder vi ved å tjene en avgud.
Bibelen[1] lærer oss at vi ikke kan tjene to herrer. Derfor vil jeg oppmuntre deg til alltid å velge Gud. Med ham taper du ingenting, alt blir bare gevinst.
[1] F.eks. Matteus 6:24
For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av den har noen i sin griskhet kommet bort fra troen og gjennomboret seg selv med mange plager.
Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
La deres ferd være uten pengekjærhet! Vær fornøyd med det dere har! For Han har selv sagt: «Jeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg.»
Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Når det blir mer av det gode, blir det flere som tærer på det. Så hvilken vinning har da eierne, annet enn å få se det med sine øyne?
Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse.
Når en sønn hos dere er åtte dager gammel, skal han omskjæres, hvert guttebarn i hvert slektsledd, enten han er født i deres hus eller kjøpt med penger fra en fremmed som ikke er av din slekt. Både han som er født i ditt hus, og han som er kjøpt for dine penger, må omskjæres. Min pakt skal være på deres kjøtt, som en evig pakt.
Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron så mye sølv som han hadde nevnt mens Hets sønner hørte på, 400 sjekel sølv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.
Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjøpes for penger!
Hver gang de så at det var kommet mye penger i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten og la det alt i sekker, og de talte opp pengene som ble funnet i Herrens hus.
Så bød Josef at veskene deres skulle fylles med korn, at hver av dem skulle få pengene sine igjen i sekken, og at de skulle få forsyninger til reisen. Alt dette gjorde han for dem.
Fra hele jorden kom folk til Egypt for å kjøpe av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.
Ta dobbelt så mye penger i hånden, og ta med tilbake de pengene dere fikk igjen øverst i sekkene deres. Kanskje det var en feiltakelse.
Israels barn hadde gjort etter Moses’ ord; de hadde bedt egypterne om noe av sølv, noe av gull og klær. Herren hadde gitt folket velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. På den måten plyndret de egypterne.
Hvis du låner penger til noen av mitt folk, til en blant dere som er fattig, da skal du ikke gå fram som en pengeutlåner mot ham. Dere skal ikke kreve renter av ham.
Du skal ikke ta noe fra din neste ved utpressing eller rane ham. Du skal ikke holde lønnen igjen til neste morgen for en leid dagarbeider.
Du skal ikke ta rente av ham og ikke kreve mer tilbake når du låner til ham. Men frykt Gud, så din bror kan leve hos deg. Du skal ikke låne ham pengene dine mot rente og ikke ha fortjeneste av å låne ham av din mat.
For Herren din Gud skal velsigne deg, slik Han lovte deg. Du skal ta pant fra mange folkeslag, men selv skal du ikke sette noe i pant. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
Du skal bare gi ham, og du skal ikke være bedrøvet i ditt hjerte når du gir til ham. For på grunn av dette skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
Du skal ikke kreve rente av din bror, verken av penger, mat eller noe annet som blir lånt ut mot rente. Av en utlending kan du kreve rente, men av din bror skal du ikke kreve rente, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du legger hånden på i landet du kommer inn i for å ta det i eie.
Du skal ikke undertrykke en leiearbeider som er fattig og trengende, enten det er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i landet ditt innenfor portene dine. Hver dag skal du gi ham lønnen hans, før solen går ned, for han er fattig og hans sjel er rettet mot å få den. Ellers vil han rope til Herren over deg, og det vil bli til synd for deg.
For deg skal Herren åpne sitt gode skattkammer, himmelen, for å gi ditt land regn i rette tid, og for å velsigne all dine henders gjerning. Du skal låne til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne. Herren skal gjøre deg til hode og ikke hale. Du skal bare være over, og ikke ligge under, hvis du lyder Herren din Guds bud, som jeg befaler deg i dag, og tar deg i vare så du holder dem,
Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets lyst, selv om du hadde rikelig av alt, så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot deg, i sult, i tørst, i nakenhet og i nød for alt. Han skal legge et åk av jern over din nakke, helt til Han har ødelagt deg.
Joasj sa til prestene: «Alle pengene fra de hellige gavene som føres inn i Herrens hus, de pengene hver mann yter til folketellingen og de pengene hver mann yter til utløsningen, og alle de pengene som en mann av hjertet ønsker å bringe inn i Herrens hus,
For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle være i stand til å ofre så villig som dette? Men alle ting kommer fra Deg, og ut av Din egen hånd har vi gitt til Deg.
Det var også dem som sa: «For å få penger til kongens skatt har vi lånt penger på åkrene og vingårdene våre.Men nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn og deres barn er like. Men likevel må vi tvinge våre sønner og våre døtre til å bli slaver, ja noen av våre døtre er allerede ført inn i slaveriet. Vi har ingen makt til å fri dem ut, for åkrene og vingårdene våre tilhører andre.»
Legg bare ditt gull i støvet og gullet fra Ofir blant steinene i bekken. Så skal Den Allmektige være ditt gull og det ypperste sølv for deg.
Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når de som forsøker å utnytte meg, omringer meg med sin misgjerning?De stoler på sin velstand og skryter av sin store rikdom.
Men Gud skal bryte deg ned for alltid. Han skal ta deg bort og rive deg ut fra ditt bosted og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela
Sannelig, bare et pust er menneskenes barn. Bare løgn er mannens barn. Hvis de veies på vekten, er de alle sammen ingenting.
Gi Herren ære med det du eier, og med førstegrøden av hele din avling! Så skal dine lagerhus fylles til overflod, og dine vinkar skal flyte over av most.
Den ene strør ut, men får likevel bare enda mer. Den andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men det fører bare til fattigdom. En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke.
Den som stoler på sin rikdom, kommer til å falle, men de rettferdige skal spire som løvet.
I den rettferdiges hus er det stor rikdom, men det følger ødeleggelse med den ugudeliges inntekt.
Hva hjelper det om dåren har kjøpesummen i hånden, når han ikke har forstand til å vinne visdom?
Den som er gavmild mot den fattige, låner til Herren, og Han skal gjengjelde ham for hans gjerning.
Den flittiges planer gir sannelig rik avkastning, men hver den som har hastverk, må lide tap.
Det er kostbare skatter og olje i den vises bolig, men et dåraktig menneske sløser det bort.
Den som har øye for å gjøre godt, skal bli velsignet, for han gir av sitt brød til den fattige.
Den som undertrykker den fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, vil sannelig ende i fattigdom.
Vær ikke en av dem som gir håndslag, som kausjonerer for gjeld. Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skulle da noen ta sengen din bort under deg?
Slit deg ikke ut for å bli rik, la det være for din egen forstands skyld.For når du kaster et blikk på rikdommen, er den der ikke lenger. Sannelig, den lager seg bare vinger som en ørn og flyr opp mot himmelen.
For da vil han ikke grunne for ofte på sitt livs dager, for Gud lar ham være opptatt av sitt hjertes lykke.
Hvorfor veier dere opp penger for det som ikke er brød, og bruker deres lønn på det som ikke kan mette? Hør! Hør på Meg, så skal dere få spise det gode. Deres sjel skal glede seg over fete retter.
Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rette. Midt i hans dager skal den forlate ham, og ved sin avslutning er han en dåre.»
Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, vil også hjertet deres være.
Det som ble sådd blant tornene, er den som hører Ordet, men denne verdens bekymringer og rikdommens forførelse kveler Ordet, og han blir uten frukt.
For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel ? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel ?
Jesus svarte: «Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i Himmelen. Kom så og følg Meg!» Da den unge mannen hørte disse ord, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
Igjen sier Jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.»
Himlenes rike er å ligne med en mann som reiste til et land langt borte, og kalte tjenerne sine til seg og overlot hele eiendommen sin til dem. Til en ga han fem talenter, til en annen to og til den siste én, til hver etter hans egen evne. Og straks dro han på reise. Han som hadde fått de fem talentene, gikk da og drev handel med dem og tjente fem talenter til.På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.Men han som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.Etter en lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.Da kom han som hadde fått fem talenter, og hadde med fem talenter til, og sa: ‘Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter i tillegg til de fem.’Hans herre sa til ham: ‘Rett gjort, du gode og trofaste tjener! Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!’ Også han som hadde fått to talenter, kom og sa: ‘Herre, du overlot to talenter til meg. Se, jeg har tjent to talenter i tillegg til de to.’Hans herre sa til ham: ‘Rett gjort, du gode og trofaste tjener. Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!’Så kom han som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg kjente deg som en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og sanker der du ikke har spredd såkorn.Jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt!’Men hans herre svarte og sa til ham: ‘Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og sanker der jeg ikke har strødd såkorn. Derfor burde du ha satt inn pengene mine hos pengevekslerne. Og når jeg kom, ville jeg ha fått tilbake mitt eget med renter.Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.For hver den som har, skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’
men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler Ordet, og det blir uten frukt.
Jesus, som elsket ham, så da på ham og sa: «Du mangler én ting. Gå av sted og selg alt du eier og gi til de fattige, og du skal få en skatt i Himmelen. Og kom, ta opp korset og følg Meg!» Men han ble nedslått på grunn av dette ordet og gikk sorgfull bort, for han hadde store rikdommer.Da så Jesus seg omkring og sa til disiplene sine: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forundret over ordene Hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdommer, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Likedan spurte soldatene ham: «Hva skal vi gjøre?» Han svarte dem: «Dere skal ikke plage noen eller komme med falske anklager. Og vær tilfreds med deres lønn!»
Gi, så skal det bli gitt dere; et godt mål som er presset, ristet sammen og renner over, skal bli lagt i fanget deres. For med det samme mål som dere bruker, skal det måles tilbake til dere.»
Han sa til dem: «Se til at dere vokter dere for grådighet, for livet består ikke i å ha overflod av eiendom.»
Selg det dere har og gi barmhjertighetsgaver! Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle, en skatt i Himmelen som ikke svikter , som ingen tyv kan komme i nærheten av og ingen møll kan ødelegge. For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.
Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Hvis dere ikke har vært trofaste med den urettferdige mammon, hvem vil da overlate dere de sanne verdier?Hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller være trofast mot den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.»
Det var en viss rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde i luksus hver dag.Men det var samtidig en fattig tigger som het Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkesårog ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Men selv hundene kom og slikket sårene hans. Så hendte det at den fattige døde og ble båret av englene til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravd. Da han var i dødsriket med store piner, åpnet han øynene og fikk se Abraham langt borte og Lasarus på fanget hans,ropte han: ‘Far Abraham, miskunn deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min. For jeg lider stor smerte i denne flammen.’ Men Abraham sa: ‘Sønn, husk at du fikk dine gode gaver i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus alt det onde. Men nå blir han trøstet, og du lider stor smerte.Dessuten er det satt opp et stort gap mellom oss og dere, slik at de som ønsker å gå over herfra til dere, ikke skal være i stand til det. Og de som er der, kan heller ikke komme over til oss.’Da sa han: ‘Da ber jeg deg inntrengende, far, at du vil sende ham til min fars hus,for jeg har fem brødre, så han kan vitne for dem, så ikke de også kommer til dette pinens sted.’Abraham sa til ham: ‘De har Moses og profetene, la dem høre på dem.’ Han sa: ‘Nei, far Abraham. Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.’Men han svarte: ‘Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om én sto opp fra de døde.’
Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: «Du mangler fortsatt én ting: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i Himmelen. Kom så og følg Meg!» Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa Han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Se, det var en mann der som het Sakkeus og var en rik overtoller.Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.Han sprang da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, siden Han måtte gå forbi den veien.Da Jesus kom til det stedet, så Han opp, festet blikket på ham og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg ta inn i ditt hus.» Da skyndte han seg og kom ned, og han tok imot Jesus med glede.Men da de så det, klaget alle og sa: «Han har tatt inn som gjest hos en syndig mann.» Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg tilbake fire ganger så mye.»Jesus sa til ham: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn.For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»
«Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for 300 denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok stadig av det som ble lagt i den.
De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte ut til alle etter som enhver hadde behov.
Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov.
Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
På den første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og spare det, etter som han har råd til, for at innsamlingen ikke skal finne sted når jeg kommer.
Midt i en stor prøvelse og trengsel var deres glede så overveldende at den til tross for deres dype fattigdom kunne virke en rik gavmildhet hos dem.
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.
Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal høste sparsomt. Den som sår rikelig, skal høste rikelig. Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Må Han som sørger for såkorn til såmannen og brød til mat, også sørge for og mangfoldiggjøre det såkorn dere har sådd, og gi vekst til deres rettferdighets frukter. Slik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelse ved oss til Gud.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i. Jeg vet hva det er å ha det trangt, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg.
at dere også må sette pris på å leve et stille liv, skjøtte deres egne saker og arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere, så dere kan vandre sømmelig overfor dem som er utenfor, og ikke mangle noe.
Han må ikke være drikkfeldig eller voldelig, ikke grådig etter uærlig fortjeneste, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær.
Men den som ikke tar seg av sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bære noe med oss ut. Når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det. Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av den har noen i sin griskhet kommet bort fra troen og gjennomboret seg selv med mange plager.
Pålegg dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på Den levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele,og slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet.
Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av hvor høyt han er satt,og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten i gresset skal han forgå. Så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, blomsten faller av og dens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike visne bort i alt sitt jag.
Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike i troen og arvinger til det riket Han lovte dem som elsker Ham? Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere inn for domstolene?
Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen vil vi dra til den eller den byen og bli et år, kjøpe og selge og få fortjeneste der.» Dere vet ikke hva som skal skje i morgen. For hva er livet deres? Det er som en røyk som er synlig en liten stund og så blir borte. I stedet skal dere si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre.»
Og nå, dere rike; gråt og klag over alle de ulykkene som skal komme over dere! Rikdommen deres er fordervet, og klesplaggene deres er møllspist.Gullet og sølvet deres ruster bort, og rusten skal være et vitne mot dere og ete kjøttet deres som ild. Dere har samlet dere skatter i de siste dager.
Se, lønnen til arbeiderne som har høstet åkrene deres, den lønnen dere har holdt tilbake ved bedrageri, roper ut. Og ropene fra høstarbeiderne har nådd Herren Sebaots ører.
Vokt den Guds flokk som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, men frivillig, ikke for uærlig vinnings skyld, men med iver, heller ikke som om dere er herskere over dem som er gitt dere, men ved å være forbilder for flokken.
Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden. Verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.
Du elskede! Jeg ber om at du må ha framgang i alle ting og være ved god helse, slik som også din sjel har det godt.
Fordi du sier: «Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe», og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken. Jeg råder deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.
og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn.
Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper varene deres lenger: Varer av gull og sølv, kostbare steiner og perler, fint lin og purpur, silke og skarlagen, all slags sitrontre, alle slags gjenstander av elfenbein, og av de mest kostbare treslag, bronse, jern og marmor, kanel og røkelse, velduftende olje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, kveg og sauer, hester og vogner og menneskers kropper og sjeler.
For på én time ble hele denne store rikdommen ødelagt.» Hver skipsfører, alle som reiser med skip, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet, sto på avstand,