Tenk deg Abraham på fjellet Moria, klar til å tilbe. Isak spør om offerlammet, og Abraham svarer: «Gud vil sørge for lammet til brennofferet, min sønn.»1 Tenk på den tilliten! Senere, i det han skal til å ofre Isak, griper Gud inn og sørger for en vær. Abraham ser væren hengende fast i et kratt og ofrer den i stedet for sønnen.2
Abraham snakket om et lam, men det var en vær som dukket opp. Men det lammet Abraham ventet på, kom jo 2000 år senere, presentert av Johannes ved Jordan. Kristus er vårt påskelam, vårt evige lam.
Johannes fikk et glimt av evigheten, og i Åpenbaringen ser han engler, levende vesener, eldste og millioner på millioner som roper: «Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovsang!»3 Selv i himmelen blir Kristus representert som et lam.
Tenk på det. Hans blod er mektig. Stol på ham. Under hans blod er vi trygge. Selv om forferdelige ting skjer i verden, skal de ikke ramme deg, takket være et blod som er bedre enn lammets blod i Egypt. Jesus er vår påske.
1 1. Mos 22,8 2 1. Mos 22,13 3 Åp 5,12Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider.
Hvert år ved påskehøytiden reiste foreldrene Hans til Jerusalem. Da Han var 12 år gammel, gikk de opp til Jerusalem, slik skikken var ved høytiden.
Mens Han var i Jerusalem i påskehøytiden, var det mange som kom til tro på Hans navn da de så tegnene Han gjorde.
I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere holde påske, en høytid i sju dager. Da skal det etes usyret brød.
To dager etter var det påske og de usyrede brøds høytid. Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter å få grepet Ham med list og drepe Ham. Men de sa: «Ikke under høytiden, så det ikke skal bli opprør blant folket.»
Blodet skal være til et tegn for dere på husene der dere er. Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når Jeg slår landet Egypt.
Mens Israels barn lå i leir i Gilgal, holdt de påske på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.
Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og du skal ikke la slaktofferet for påskehøytiden bli liggende til morgenen etter.
For alle prestene og levittene var blitt renset sammen. De var alle blitt rene. De slaktet påskelammet for alle etterkommerne av dem som ble bortført, for sine brødre prestene og for seg selv.
Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt og sa:«Denne måneden skal være den første av månedene deres. Den skal være den første måneden i året hos dere.
Hvis en fremmed bor iblant dere og vil holde Herrens påske, må han gjøre det etter lovene og forskriftene for påsken. Én lov skal gjelde for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet.»
Sannelig, en slik påske hadde aldri vært holdt siden dommernes dager, de som var dommere i Israel, og heller ikke i alle de dagene det hadde vært konger i Israel og i Juda.
Men jødenes påske var nær, og før påske dro mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg.
Lammet skal være uten lyte, av hankjønn og årsgammelt. Dere kan ta det enten fra sauene eller fra geitene.
Du skal holde de usyrede brøds høytid: Sju dager skal du spise usyret brød, slik Jeg bød deg, på den fastsatte tiden i måneden abib, for da kom du ut fra Egypt. Ingen skal vise seg tomhendt for Mitt ansikt.
Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin, sa Han til disiplene sine: «Dere vet at om to dager er det påske , og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
De skal ta noe av blodet og stryke det på de to dørkarmene og på dørbjelken i husene hvor de spiser det.
Så skal de spise kjøttet samme natt. Stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
Herren sa til Moses og Aron: «Dette er loven om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som noen har kjøpt for penger, kan få spise av det når du har omskåret ham. Ingen innflytter eller leiekar skal spise av det. I ett og samme hus skal det spises. Du skal ikke ta noe av kjøttet med ut av huset, og ingen av beina på det skal dere bryte.
I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For hver den som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, den sjel skal utryddes fra Israel.
Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen skal Jeg ha ført hærene deres ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle slekter etter dere, som en evig lov.
Da skal det skje: Når deres barn sier til dere: ‘Hva betyr denne gudstjenesten for dere?’ da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, Han som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, den gangen Han slo egypterne, men lot våre husfolk gå fri.’» Så bøyde folket seg og tilba.
Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset. For med kraftig hånd førte Herren dere ut derfra. Ikke noe syret brød må spises.
På den fjortende dagen i den første måneden, mellom de to aftenstundene, er det Herrens påske.
«La Israels barn holde påsken på den fastsatte tiden. På den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstundene, skal dere holde påske til fastsatt tid. Etter alle lovene og forskriftene for den skal dere holde den.»
Gi akt på måneden Abib, så du holder påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten. Derfor skal du ofre påskeofferet for Herren din Gud, fra småfeet og storfeet, på det stedet Herren utvelger for å la sitt navn bo der.
Du skal ikke spise noe syret brød sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød sammen med det. Det er trengselsbrød – for i hast dro du ut fra landet Egypt – så du alle ditt livs dager kan huske den dagen da du dro ut av landet Egypt. Hos deg må det ikke finnes surdeig innenfor dine grenser i sju dager. Heller ikke kan noe av det kjøttet du ofrer den første kvelden, ligge igjen til neste morgen.
Du må ikke ofre påskeofferet innenfor noen av portene som Herren din Gud gir deg.Men på det stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, der skal du slakte påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den tiden da du dro ut av Egypt.
På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?» Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’» Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.
Jødenes påske var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem. I tempelet fant Han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død og som Han hadde vekket opp fra de døde.
Fordi han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og grep også Peter. Dette var under de usyrede brøds dager.
Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, siden dere er usyret. For sannelig, vårt Påskelam er slaktet for oss, Kristus.
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få del i barnekåret.
Ved tro innstiftet han påsken med påstrykning av blod, for at han som ødela de førstefødte, ikke skulle røre dem.
Lov Herren! Lov Ham, dere Herrens tjenere, lov Herrens navn! Lovet være Herrens navn fra nå og til evig tid!
Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål, ble Juda Hans helligdom og Israel Hans rike.
Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier mens den klippes, åpnet Han ikke sin munn.
Som fuglene flyr omkring, slik skal Hærskarenes Herre verge Jerusalem. Han skal verge og utfri den. Han går forbi, og Han berger.
Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.» Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den! Dette er Mitt blod, den nye pakts blod , som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet, brøt det, ga dem og sa: «Ta, et, dette er Mitt legeme.» Så tok Han begeret, og da Han hadde takket, ga Han det til dem, og de drakk alle av det.Og Han sa til dem: «Dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som blir utgytt for mange.
Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!» På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.
Dagen etter ser Johannes Jesus komme imot seg, og han sier: «Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd!
For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten feil og mangel.
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste én gang for alle og fant en evig forløsning.
Derfor, søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen ved Jesu blod. Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kjød.
Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet,
Nå var det forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Pilatus sier til jødene: «Se, Kongen deres!»
Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre,
Så tok folket deigen sin før den var syret, og deigtrauene, som var pakket inn i kappene deres, bar de på skuldrene.
Og nå skal mitt hode heves over mine fiender som omringer meg, og jeg vil ofre gledesoffer i Hans tabernakel. Ja, jeg vil synge, jeg vil lovsynge Herren.
Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Asaf. Juble for Gud, vår styrke. Sett i et gledesrop for Jakobs Gud!Stem i en sang og slå på tamburinen, la den liflige lyren klinge til harpen! Blås i basunen på nymånedagen og ved fullmåne, på vår store festdag!
Lyden av jubel og frelse lyder i de rettferdiges telt. Herrens høyre hånd går mektig fram. Herrens høyre hånd er opphøyet. Herrens høyre hånd går mektig fram.
De usyrede brøds høytid skal du holde. Sju dager skal du spise usyret brød, slik Jeg bød deg, på den fastsatte tiden i måneden abib. For i måneden abib dro du ut fra Egypt.
På den fjortende dagen i den første måneden er det påske for Herren.Og på den femtende dagen i denne måneden er det høytid. I sju dager skal det spises usyret brød.På den første dagen skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe ordinært arbeid.
En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe, en meget stor buskap.
Du skal svare og si for Herren din Guds ansikt: ‘Min far var en arameer som holdt på å gå til grunne, og han dro ned til Egypt og bodde der med bare noen få. Og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk. Men egypterne mishandlet, fornedret og la hardt slavearbeid på oss. Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så til oss i fornedrelsen, strevet og undertrykkelsen. Så førte Herren oss ut av Egypt med mektig hånd og utrakt arm, med mektige, fryktinngytende gjerninger og tegn og under.Han har ført oss til dette stedet og har gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
underfulle gjerninger i Kams land, fryktinngytende verk ved Rødehavet.Derfor sa Han at Han ville ødelegge dem, hadde det ikke vært for Moses, Hans utvalgte, som stilte seg i gapet foran Hans ansikt, for å vende Hans harme bort, så Han ikke skulle ødelegge dem.
Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å forbinde dem som har et nedbøyet hjerte, for å rope ut frihet for fanger og sette de bundne fri, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger.
For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi fortsatt var syndere.
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød,og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg!» På samme måte tok Han begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte dere drikker det, til minne om Meg.»For så ofte dere spiser dette brød og drikker av dette beger, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer.
Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Han som ga seg selv for våre synder, så Han kunne fri oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter vår Guds og Faders vilje.
og – ved Ham – forlike alle ting med seg selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de ting som er på jorden eller det som er i himlene.
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?
Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere!For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»
Du skal ikke ofre blodet av Mitt slaktoffer sammen med syret brød. Og fettet av Mitt høytidsoffer skal ikke bli liggende over natten.
Hva skal jeg gi Herren til gjengjeld for all den overflod Han har gitt meg?Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt.
Ham stilte Gud fram som et soningssted, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet. For Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som tidligere var gjort.
I ett og samme hus skal det spises. Du skal ikke ta noe av kjøttet med ut av huset, og ingen av beina på det skal dere bryte.
Dette er Mitt blod, den nye pakts blod , som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
Så sier Herren, Israels Forløser, Hans Hellige, til Ham som er foraktet fra dypet av hver sjel, til Ham som er forkastet av folkeslag, til herskernes Tjener: «Konger skal se og stå fram, fyrster skal tilbe, for Herrens skyld. Han som er trofast, Israels Hellige, Han har utvalgt Deg.»
etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham.
Han som selv bar våre synder på sin egen kropp opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten – ved Hans sår ble dere legt.
For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker.
Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi legeme? For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.
Da Han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i å fryde seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett, og de sa: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i Himmelen og ære i det høyeste!»
Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Brødet som Jeg skal gi, er Mitt legeme, som Jeg vil gi for verdens liv.»
Vin som gjør menneskehjertet glad, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.
Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet, gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var innsovnet, fikk sine kropper oppreist.De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige byen og viste seg for mange.
La oss derfor, ved Ham, alltid bære fram lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn.
For Herren skal gå gjennom landet for å slå egypterne. Når Han ser blodet på dørbjelken og de to dørkarmene, skal Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i huset deres for å slå dere.
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.
Vi ble altså begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
Men Han ble såret for våre lovbrudd, Han ble knust for våre synder. Straffen rammet Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren på Ham.
Abraham sa: «Min sønn, Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet.» Så gikk de to sammen.
Men nå, sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: «Frykt ikke, for Jeg har forløst deg. Jeg har kalt deg ved navn; du er Min. Går du gjennom vann, skal Jeg være med deg, og gjennom elver, skal de ikke skylle over deg. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.