Tenk på starten av hver uke som en mulighet til å sette av litt av det du har tjent, slik det står i 1. Korinter 16,2. Det er bedre å gjøre det litt etter litt, enn å prøve å få det til alt på en gang.
Paulus, da han skrev til de kristne i de forskjellige byene i Asia, tok opp ting som trengte forbedring i menigheten, og ga også klare råd om hverdagslivet. Offer og penger var en del av hans lære.
I Efeserbrevet 5,2 leser vi om hvordan Kristus var det perfekte offer da han ga seg selv for oss. Hver gang vi gir en offergave, minnes vi denne handlingen. Den som gir, ligner Jesus, som ga seg selv uten forbehold.
Offergavene er en takk til Gud, et naturlig uttrykk for troen. I tillegg minner Johannes’ åpenbaring 1,6 oss på at en prest, blant annet, er en som ofrer til Gud.
Selv om noen synes det er ubehagelig å snakke om offergaver, er det viktig å se hvilken velsignelse som ligger i det. De fleste liker jo å få, men jeg vil oppmuntre deg til å gi – raust og uten å holde igjen. Gud elsker en glad giver og velsigner våre henders gjerning.
Du skal bare gi ham, og du skal ikke være bedrøvet i ditt hjerte når du gir til ham. For på grunn av dette skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal høste sparsomt. Den som sår rikelig, skal høste rikelig. Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle være i stand til å ofre så villig som dette? Men alle ting kommer fra Deg, og ut av Din egen hånd har vi gitt til Deg.
En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke.
Gi, så skal det bli gitt dere; et godt mål som er presset, ristet sammen og renner over, skal bli lagt i fanget deres. For med det samme mål som dere bruker, skal det måles tilbake til dere.»
Gud er mektig til å la all nåde komme til dere i overflod, så dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs, og kan ha overflod til all god gjerning.
Må Han som sørger for såkorn til såmannen og brød til mat, også sørge for og mangfoldiggjøre det såkorn dere har sådd, og gi vekst til deres rettferdighets frukter. Slik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelse ved oss til Gud.For hjelpen som denne tjenesten gir, fyller ikke bare de behov de hellige har, den skaper også overflod ved mange takksigelser til Gud.
Den ene strør ut, men får likevel bare enda mer. Den andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men det fører bare til fattigdom.
Når det gjelder innsamlingen til de hellige, må også dere gjøre det på samme måte som jeg har gitt beskjed om til menighetene i Galatia. På den første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og spare det, etter som han har råd til, for at innsamlingen ikke skal finne sted når jeg kommer.
All tienden i landet, enten det er av jordens grøde eller trærnes frukt, tilhører Herren. Den er hellig for Herren.
Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
Hvis dere ikke har vært trofaste med den urettferdige mammon, hvem vil da overlate dere de sanne verdier?Hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?
Gi Herren ære med det du eier, og med førstegrøden av hele din avling! Så skal dine lagerhus fylles til overflod, og dine vinkar skal flyte over av most.
Vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss, en offergave og et blodoffer for Gud, som en velbehagelig duft.
Innenfor portene dine kan du ikke spise tienden av ditt korn, most eller olje, eller det førstefødte av storfeet eller småfeet ditt, heller ikke noen av ofrene som du har lovt, de frivillige ofrene eller gaven fra din hånd.Men du skal spise dem for Herren din Guds ansikt på det stedet Herren din Gud utvelger, både du og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne og levitten som er innenfor dine porter. Foran Herren din Guds ansikt skal du glede deg over alt det du legger hendene på.
Du skal sannelig gi tiende av hele kornavlingen din, det åkeren gir år etter år. For Herren din Guds ansikt, på det stedet Han utvelger for å la sitt navn bo der, skal du spise tienden av ditt korn, din most og din olje, av det førstefødte av storfeet og småfeet ditt, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
Hver mann skal gi den gaven han har evne til, etter Herren din Guds velsignelse, slik Han har gitt deg.
Med det samme dette ordet var gått ut, kom Israels barn med en stor mengde av førstegrøden, både av korn og vin, olje og honning, og av alt som hørte til markens grøde. De kom med den store mengden tiende fra alle ting.
Vi kunne komme med førstegrøden av meldeigen vår, offergavene våre, frukten av alle slags trær, mosten og oljen, og føre det fram til prestene, til lagerrommene i vår Guds hus. Vi kunne komme med tienden av åkerjorden vår til levittene, for levittene skulle selv ta imot tienden i alle de byene vi har hatt tjeneste.
Til sangmesteren. En salme av David.Må Herren svare deg på trengselens dag! Må Jakobs Guds navn verne deg!Må Han sende deg hjelp fra helligdommen! Må Han støtte deg fra Sion!
Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, vil også hjertet deres være.
Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Bring hele tienden inn i lagerhuset, så det kan være mat i Mitt hus. Prøv Meg nå i dette», sier Hærskarenes Herre, «om Jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en slik velsignelse for dere at det ikke er rom nok til å ta imot den. Jeg skal true den fortærende gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger jordens grøde for dere. Vintreet på marken skal ikke mangle frukt for dere», sier Hærskarenes Herre. «Alle folkeslag skal prise dere salige, for dere skal være det herlige landet», sier Hærskarenes Herre.
Skal et menneske rane Gud? Likevel har dere ranet fra Meg! Men dere spør: ‘Hva har vi ranet fra Deg?’ Tienden og offergaven!
Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, reiste den som en minnestøtte og helte olje over steinens hode. Han ga dette stedet navnet Betel. Men tidligere hadde navnet på byen vært Lus. Så avla Jakob et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går, og Han vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg, så jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud. Denne steinen som jeg har reist som en minnestøtte, skal være Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende.»
Bring hele tienden inn i lagerhuset, så det kan være mat i Mitt hus. Prøv Meg nå i dette», sier Hærskarenes Herre, «om Jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en slik velsignelse for dere at det ikke er rom nok til å ta imot den.
Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal høste sparsomt. Den som sår rikelig, skal høste rikelig.
‘Ta en gave til Herren av det dere eier. Hver den som har et villig hjerte, skal bære fram en gave til Herren: gull, sølv og bronse,
Han så opp og fikk øye på de rike som la gavene sine i tempelkisten. Han så også en fattig enke som la to småmynter ned i den.Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre har gitt sine gaver til Gud ut fra sin overflod, men i sin fattigdom ga hun alt det hun hadde å leve av.»
På den første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og spare det, etter som han har råd til, for at innsamlingen ikke skal finne sted når jeg kommer.
Men nå har jeg alt, og jeg har også overflod. Jeg har i rikt mål, etter å ha mottatt fra Epafroditus det som ble sendt fra dere, en velduft og et kjærkomment offer til Guds behag.
Helbred syke, rens spedalske, vekk opp døde, driv ut demoner! Som en gave har dere fått det, som en gave skal dere gi det videre.
Hvis det først er et villig sinn, blir det verdsatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
Den som er gavmild mot den fattige, låner til Herren, og Han skal gjengjelde ham for hans gjerning.
Men du skal huske Herren din Gud, for det er Han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, så Han kan stadfeste sin pakt som Han sverget for dine fedre, slik det er på denne dag.
Hva skal jeg gi Herren til gjengjeld for all den overflod Han har gitt meg?Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
Jesus svarte: «Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i Himmelen. Kom så og følg Meg!»
Dagen lang er han fylt av grådig begjær, men den rettferdige gir og holder ikke tilbake.
De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele,
Bær fram takkoffer til Gud, innfri dine løfter til Den Høyeste og kall på Meg på nødens dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise Meg.
Jeg ber dere derfor på det sterkeste, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende, hellig og velbehagelig offer for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
Jeg vet også, min Gud, at Du prøver hjertet, og Du har velbehag i oppriktighet. Jeg, ja, jeg har med oppriktig hjerte frivillig ofret alt dette. Og nå har jeg med glede sett Ditt folk som er til stede, ofre frivillig til Deg.
som lar de undertrykte få sin rett, som gir de sultne mat. Herren løser dem som er bundet.
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.
Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg til arv, og du inntar det og bor i det, skal dette skje:Du skal ta noe av det første av all grøden fra jorden som du skal høste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
og de talte til Moses og sa: «Folket bærer fram mye mer enn det som trengs til det arbeidet Herren har befalt oss å gjøre.»
Selg det dere har og gi barmhjertighetsgaver! Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle, en skatt i Himmelen som ikke svikter , som ingen tyv kan komme i nærheten av og ingen møll kan ødelegge. For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.
Når du gir en slik gave, skal du ikke la din venstre hånd vite hva din høyre hånd gjør,for at det kan være en gave i det skjulte. Din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst .
Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.For dere vet at det er fra Herren dere skal få arven som lønn. Dere tjener jo Herren Kristus.
Den som ofrer takkesang, ærer Meg. Og den som går den rette vei, skal Jeg la se Guds frelse.
Lovet være Den Høyeste Gud, Han som har overgitt dine fiender i din hånd.» Og Abram ga ham tiende av alt.
Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake. Husk Herren Jesu Ord, at Han sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»
Den som har øye for å gjøre godt, skal bli velsignet, for han gir av sitt brød til den fattige.
Jeg takker for det samfunn vi har i tjenesten for evangeliet, fra den første dag og helt til nå.
For de fra Makedonia og Akaia ønsket virkelig å få gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
Og Kongen skal svare dem: ‘Sannelig sier Jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine søsken, det gjorde dere mot Meg.’
Den ugudelige låner og betaler ikke tilbake, men den rettferdige er barmhjertig og gir.
Hold ikke det gode tilbake fra dem som har rett på det, når det står i din makt å gjøre det.
Neste dag da han skulle dra videre, tok han fram to denarer, ga dem til husverten og sa til ham: ‘Stell ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg tilbake når jeg kommer igjen.’
De ønsket bare at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Derfor fant jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd gjøre den rike gaven deres klar. På den måten kan den gaven dere lovte tidligere, være klar som en velsignelsesgave, og ikke som en gave i gjerrighet.
Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker,
Du skal holde de usyrede brøds høytid: Sju dager skal du spise usyret brød, slik Jeg bød deg, på den fastsatte tiden i måneden abib, for da kom du ut fra Egypt. Ingen skal vise seg tomhendt for Mitt ansikt.
Alt dere vil at menneskene skal gjøre for dere, skal dere derfor også gjøre for dem, for dette er loven og profetene.
Den som gir til den fattige, skal ikke mangle noe, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.
Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg tilbake fire ganger så mye.»
Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte ut til alle etter som enhver hadde behov.
den som trøster, må virkelig trøste, den som gir, må gi med gavmildhet, den som har lederansvar, må lede med iver, den som viser miskunn, må gjøre det med glede.
La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet.
For hver den som har, skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Du for opp i det høye, Du tok fangenskapet til fange. Du har fått gaver blant mennesker, selv blant opprørere, for at Herren Gud kunne bo der.
Jeg ber Deg: Herre, la de frivillige offer fra min munn behage Deg og lær meg Dine dommer!
hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den svake sjel, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.
På samme måte som dere er rike i alle ting, i tro, tale, kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss, skal dere nå også være rike i denne gaven som er virket av nåde.
På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.
De ugudeliges offer er en styggedom for Herren, men de oppriktiges bønn er til velbehag for Ham.
Fordi jeg har gitt min kjærlighet til min Guds hus, vil jeg også gi til min Guds hus av min egen skatt av sølv og gull, langt ut over alt det jeg har forberedt for det hellige huset:
og Johanna, kone til Kusa, Herodes’ forvalter, og Susanna og mange andre som tjente Ham med det de eide.
Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger.La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at Dagen nærmer seg.
Det er bedre å ha lite med Herrens frykt, enn en stor skatt med uro. Det er bedre med en rett grønnsaker i kjærlighet, enn en gjøkalv med hat.
Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
Slik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelse ved oss til Gud.
Kongen skal glede seg i Din styrke, Herre. Og hvor høylytt han skal fryde seg i Din frelse!
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: rettferdigheten, barmhjertigheten og troen . Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.
Han har strødd ut, Han har gitt til de fattige. Hans rettferdighet består til evig tid. Hans horn skal bli opphøyet med ære.
Den ene strør ut, men får likevel bare enda mer. Den andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men det fører bare til fattigdom. En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke.
Også dere, filippere, vet at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere alene som hadde fellesskap med meg på en slik måte at det ble ført regnskap over gitt og mottatt.
Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
La oss gjøre det gode mot alle mens vi har anledning, særlig mot dem som er av troens folk.
Den som alltid går gråtende ut og bærer såkornet for å så, skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine kornbånd.
Den som undertrykker den hjelpeløse, forakter sin Skaper, men den som ærer Ham, viser gavmildhet overfor den fattige.
Hver den som ble drevet av sitt hjerte og hadde en villig ånd, brakte nå gaver til Herren, til arbeidet med Åpenbaringsteltet, til all tjenesten der, og til de hellige klærne.
Tre ganger i året skal alle av hankjønn hos deg vise seg for Herren din Guds ansikt på det stedet Han utvelger: på De usyrede brøds høytid, på Ukenes høytid og på Løvhyttefesten. Og de kan ikke vise seg tomhendte for Herrens ansikt. Hver mann skal gi den gaven han har evne til, etter Herren din Guds velsignelse, slik Han har gitt deg.
Abel brakte også et offer av det førstefødte av småfeet sitt og av fettet på dem. Herren så med velbehag på Abel og hans offer.
Derfor, hvis du kommer med din gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge der foran alteret. Gå og bli først forlikt med din bror, kom så tilbake og bær fram gaven din!
Jesus satt rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Mange rike la mye i kisten. Så kom en fattig enke og la i to småmynter, bare verd noen få øre. Da kalte Han til seg disiplene og sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, ja, alt hun hadde til sitt livsopphold.»
Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans ansikt! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet!
Må Herren svare deg på trengselens dag! Må Jakobs Guds navn verne deg!Må Han sende deg hjelp fra helligdommen! Må Han støtte deg fra Sion!
Hver mann og kvinne som ble drevet av hjertet til å bringe alt som trengtes til arbeidet Herren, ved Moses’ hånd, hadde befalt dem å gjøre, de kom også med det som et frivillig offer til Herren.
Hvis dere ofrer fredsoffer til Herren, skal dere ofre det slik at dere finner velbehag.
Da gledet folket seg, for de hadde ofret villig. For med et helt hjerte hadde de villig gitt gaver til Herren. Kong David gledet seg stort.
«Si til Israels barn at de må komme fram til Meg med en gave. Fra hver den som blir drevet av et villig hjerte, skal du ta imot gaven til Meg.