Tenk på hvor stort det er å få lov til å anerkjenne Gud for hans mektige gjerninger. Å gi ham æren for den enorme skaperkraften, og stadig løfte navnet hans opp. Det er et privilegium.
I lovsangen, i menigheten, må vi alltid ha en nær forbindelse med Den Hellige Ånd. Det er gjennom et nært forhold til Ham vi får åpenbart hvem Gud er i livene våre. Da kan vi lovsynge med forståelse, ikke bare basert på hva vi har hørt, men på det vi selv har erfart. På den måten kan vi lovprise den evige Gud, og lede andre til å ære og opphøye Ham.
Det er ikke alle som har fått denne gaven. Derfor er det så viktig å ta vare på hjertet sitt, og komme rene og godkjente fram for Herren. Slik at det ikke er noe vi trenger å skamme oss over.
Vi må sette pris på den plassen vi har fått, der vi kan formidle hans nærvær og gi Gud ære i alt vi gjør. La en ny sang strømme fra leppene våre, en sang som ærer Jesus. [Joh 14,6].
Som en del av lovsangstjenesten, må vi også huske på hvor viktig det er å støtte hverandre, og hele tiden passe på så vi ikke blir forurenset av fienden. Vi må fokusere på det ekte, det rene og det gode.
Ved å jobbe sammen som ett legeme, bør det eneste målet vårt være at Guds navn blir lovprist midt i de levendes forsamling.
Av David. Jeg vil prise Deg av hele mitt hjerte. Rett foran gudene vil jeg lovsynge Deg.
Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min ære gir Jeg ikke til noen annen, Min pris gir Jeg ikke til utskårne bilder.
For Han har ikke foraktet eller avskydd Den elendiges elendighet. Og Han har ikke skjult sitt ansikt for Ham. Men da Han ropte til Ham, hørte Han.
Hans ulykke skal falle tilbake på hans eget hode, og hans råskap skal komme ned over hans egen skalle.
Du har vendt min klage til gledesdans for meg. Du har tatt av meg mine sørgeklær og kledd meg i glede,
Av Deg er jeg holdt oppe fra fødselen av. Du er Den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om Deg.
Gå inn gjennom Hans porter med takkesang og inn i Hans forgårder med lovprisning! Pris Ham og lov Hans navn!
Til sangmesteren: Til melodi av «Mut labbén». En salme av David.Jeg vil prise Deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle Dine underfulle gjerninger.
Er det noen som lider blant dere? Han skal be. Er noen ved godt mot? Han skal synge salmer.
Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Han satte også Herrens alter i stand, ofret fredsoffer og takkoffer på det, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
Levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja sa: «Stå opp og lov Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være Ditt herlige navn, det som er opphøyet over all lov og pris!
Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sabdi, sønn av Asaf, var overhode for lovsangen under bønnen. Så var det Bakbukja, den nest øverste blant sine brødre, og Abda, sønn av Sjammua, sønn av Galal, sønn av Jeditun.
Vi har sendt med ham den bror som får ros for sin tjeneste for evangeliet i alle menighetene,
Levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, han som hadde ansvaret for lovsangssalmene, han og hans brødre.
Til innvielsen av muren i Jerusalem hentet de levittene fra alle stedene de bodde, for at de skulle føres til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, takksigelse og sang, med cymbler, harper og lyrer.
Alle disse sto under ledelse av sin far, så de skulle synge og spille i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer, under tjenesten i Guds hus. Asaf, Jedutun og Heman sto direkte under kongens ledelse.
De hadde gjort tjeneste med musikk foran tabernakelet, Åpenbaringsteltet, inntil Salomo hadde bygd Herrens hus i Jerusalem. De utførte tjenesten sin etter den orden som var foreskrevet for dem.
Herre, Du førte min sjel opp fra dødsriket. Du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle fare ned i avgrunnen.
4000 var portvakter, og 4000 skulle prise Herren med instrumenter «som jeg har lagd, til lovprisning».
Da de begynte å synge og love, satte Herren ut et bakhold mot folket fra Ammon, Moab og Se’irfjellet, dem som var kommet imot Juda. Og de ble slått.
Så tok Hiskia til orde og sa: «Dere har nå innviet dere for Herren, så kom nå nær og ta med slaktoffer og takkoffer inn i Herrens hus.» Så kom forsamlingen med slaktoffer og takkoffer, og hver den som hadde et villig hjerte, kom med brennoffer.
For både i Davids og Asafs dager, i de eldre tider, var det overhoder for sangerne, og det var lovsanger og takkesanger til Gud.
Hver morgen skulle de stå og takke og prise Herren, og det samme skulle de gjøre om kvelden.
Hun så, og se, der sto kongen ved sin søyle i inngangen. Embetsmennene og trompetblåserne var hos kongen. Alt folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Det samme gjorde sangerne med musikkinstrumenter og de som ledet lovprisningen. Da flerret Atalja klærne og sa: «Forræderi! Forræderi!»
Av David. Da han oppførte seg som gal for øynene på Abimelek, og Abimelek drev ham bort, og han reiste sin vei. Jeg vil love Herren til enhver tid. Hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose seg i Herren. De ydmyke skal høre det og bli glade.
Prestene tok vare på tjenestene sine. Levittene tjente også Herren med de musikkinstrumentene som kong David hadde fått lagd til å prise Herren med. De sa: «Fordi Hans barmhjertighet varer til evig tid», hver gang David bar fram lovprisningen ved tjenesten deres. Prestene stilte seg rett overfor dem og blåste i trompetene mens hele Israel sto.
Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner. Klapp i hendene, alle folk! Rop til Gud med jublende røst!
Den som ofrer takkesang, ærer Meg. Og den som går den rette vei, skal Jeg la se Guds frelse.
Derfor har jeg sett opp til Deg i helligdommen, for å få se Din kraft og Din herlighet. Fordi Din miskunnhet er bedre enn liv, skal mine lepper prise Deg.
Til sangmesteren. En salme av David. En sang. Stillhet er lovprisning for Deg på Sion, Gud. Til Deg skal løftet innfris.
Men de rettferdige skal glede seg. De skal fryde seg for Guds ansikt. Ja, de skal glede seg stort.
Men for meg er det godt å holde meg i Guds nærhet. Jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt, så jeg kan forkynne alle Dine gjerninger.
Så vil vi, Ditt folk og den hjord Du vokter, prise Deg til evig tid. Vi vil forkynne Din pris for slekt etter slekt.
Selv spurven har funnet et hjem, og svalen et rede, der den kan legge sine unger, Dine altere, Hærskarenes Herre, min Konge og min Gud.
Jeg vil prise Deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære Ditt navn for evig.
Kom, la oss juble for Herren! La oss rope av glede til vår frelses Klippe!La oss komme fram for Hans ansikt med lovprisning! La oss hylle Ham med salmer!
Syng for Herren en ny sang! Syng for Herren, hele jorden! Syng for Herren, lov Hans navn! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse!
En salme. Syng for Herren en ny sang! For Han har gjort undergjerninger. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse.Herren har gjort sin frelse kjent. For øynene på folkeslagene har Han åpenbart sin rettferdighet. Han husker sin godhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse.
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, lov Hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle Hans velgjerninger!
Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene! Syng for Ham, lovsyng Ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger!Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet!
Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode.
Lov Herren! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten.
Lov Herren! Lov Ham, dere Herrens tjenere, lov Herrens navn! Lovet være Herrens navn fra nå og til evig tid! Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet!
De døde lover ikke Herren, heller ikke alle de som farer ned i stillheten.Men vi skal love Herren fra nå og til evig tid. Lov Herren!
Pris Herren, for Han er god. For Hans trofasthet varer evig. Israel skal sannelig si: «Hans trofasthet varer evig.»
Lov Herren! Lov Herrens navn! Lov Ham, dere Herrens tjenere!Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus,lov Herren, for Herren er god. Lovsyng Hans navn, for det er herlig.
Av David. Jeg vil prise Deg av hele mitt hjerte. Rett foran gudene vil jeg lovsynge Deg.Vendt mot Ditt hellige tempel vil jeg tilbe og prise Ditt navn for Din trofaste kjærlighet og Din sannhet. For Du har opphøyet Ditt Ord overalt der Ditt navn er.
En lovsang av David.Jeg vil opphøye Deg, min Gud, min Konge. Jeg vil love Ditt navn i all evighet.Hver dag vil jeg love Deg, og jeg vil prise Ditt navn i all evighet.Herren er stor og verdig all pris. Hans storhet er uransakelig.
Halleluja!*Lov Herren, min sjel!Jeg vil love Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Halleluja! For det er godt å lovsynge vår Gud. For det er herlig, og lovprisning sømmer seg.
Halleluja! Syng en ny sang for Herren, Hans pris i de helliges forsamling!Israel skal glede seg i sin Skaper. Sions barn skal fryde seg i sin Konge.De skal love Hans navn med dans. De skal lovsynge Ham med tamburin og lyre.
På den dagen skal du si: «Herre, jeg priser Deg. Selv om Du var vred på meg, er Din vrede vendt bort, og Du trøster meg. Se, Gud er min frelse, jeg er tillitsfull og frykter ikke. For Herren, Herren, er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.»
Herre, Du er min Gud. Jeg vil opphøye Deg, jeg vil prise Ditt navn, for Du har gjort under. Dine råd fra uminnelige tider er trofasthet og sannhet.
De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for motløshets ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, som Herren har plantet, så Han kan bli herliggjort.
Og de sa til Ham: «Hører Du hva disse sier?» Og Jesus sa til dem: «Ja, men har dere aldri lest: Fra spedbarns og diebarns munn har Du beredt Deg lovprisning?»
Hele tiden lovet de Gud og hadde velvilje hos hele folket. Daglig la Herren dem som ble frelst, til menigheten.
Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem.
Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære.
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.
slik at dere taler til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige viser og synger og spiller i deres hjerter for Herren og alltid takker Gud vår Far for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
La Kristi Ord bo rikelig i dere i all visdom, så dere underviser og formaner hverandre med salmer, lovsanger og åndelige sanger, og ved nåden synger i deres hjerter for Herren.
Gled dere alltid, be uten opphold, takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.
La oss derfor, ved Ham, alltid bære fram lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn. Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for Gud har behag i slike offer.
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys.
«Du er verdig, Herre, til å få prisen og æren og makten. For Du har skapt alle ting, og ved Din vilje består alle ting, og ved Din vilje ble de skapt.»
De synger en ny sang og sier: «Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. For Du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemål og folk og folkeslag. Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske på jorden.»
Deretter så jeg en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene. De ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!»
Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i Himmelen som sa: «Denne verdens riker, og Han skal herske som konge i all evighet!» tilhører nå vår Herre og Hans Kristus
De synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: «Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge! Hvem skal ikke frykte Deg, Herre, og ære Ditt navn? For Du alene er hellig, og alle folkeslag skal komme og tilbe innfor Deg, for Dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.»
Herren er min styrke og mitt skjold. Mitt hjerte har satt sin lit til Ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder og fryder mitt hjerte seg, og med min sang vil jeg prise Ham.
Han dro meg opp fra den grusomme avgrunnen, ut av den gjørmete leiren. Han satte mine føtter på klippen og trygget mine skritt.
til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? Jeg er bundet av løfter til Deg, Gud, jeg vil gi Deg takkeoffer.
Til sangmesteren. En sang. En salme. Rop av glede for Gud, hele jorden!Lovsyng Hans navns herlighet! Gjør Hans pris herlig!
Av Deg er jeg holdt oppe fra fødselen av. Du er Den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om Deg. Jeg er blitt som et under for mange, men Du er min sterke tilflukt. La min munn fylles med Din pris og med Din ære dagen lang.
Alle Dine gjerninger skal prise Deg, Herre, og Dine hellige skal love Deg.De skal tale om Ditt rikes herlighet og kunngjøre Din maktfor å gjøre Dine mektige gjerninger kjent for menneskenes barn og Ditt rikes herlige majestet.
Pris Herren, Jerusalem! Lov din Gud, Sion!For Han har styrket bommene for dine porter. Han har velsignet dine barn som bor i deg.
Herren vil frelse meg. Derfor vil vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle vårt livs dager, i Herrens hus.»
På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.
Straks var det en skare av den himmelske hær sammen med engelen, og de priste Gud og sa: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!»
I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og dere skal være Mine disipler.
for at vi som tidligere hadde satt vårt håp til Kristus, skulle være til lov og pris for Hans herlighet.
kan dere da takke vår Far som har gjort oss i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
men Han sier: «Jeg vil forkynne Ditt navn for Mine søsken. Midt i forsamlingen vil Jeg love Deg.»
Hvis noen taler, skal han tale som Guds Ord. Hvis noen tjener, skal han gjøre det ved den kraft Gud gir, så Gud kan bli æret i alle ting ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen.
Mine lepper skal flyte over av lovprisning, for Du lærer meg Dine forskrifter.Min tunge skal gi gjensvar til Ditt Ord, for alle Dine bud er rettferdighet.
Alle jordens konger skal prise Deg, Herre, når de hører Ordene fra Din munn.Ja, de skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet.
Min munn skal forkynne Herrens pris, og alt som lever, skal love Hans hellige navn i all evighet.
«Lovet være Herren, Israels Gud, for Han har gjestet og forløst sitt folk, og oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,
Da Han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i å fryde seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett,