Kategori
102 Bibelvers om apostlene
Tenk deg, Jesus forberedte apostlene sine så nøye for oppgaven de skulle få. De skulle jo være vitner til de viktigste øyeblikkene i livet hans, og ikke minst til oppstandelsen. Disse tolv apostlene var jo vennene hans, de han stolte fullt og helt på. De fleste kom fra Galilea, akkurat som Jesus, og noen av dem var til og med gift.
Guds ord sier jo: «Det er derfor nødvendig at en av de menn som har vært sammen med oss hele tiden, mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra Johannes’ dåp til den dagen han ble tatt opp fra oss – en av disse må sammen med oss være vitne om hans oppstandelse» (Apg 1,21–22). Her forteller Peter oss at bare de som hadde vært med helt siden Johannes døpte, kunne bli valgt som apostler. Og videre at de måtte være vitner til Jesu død og oppstandelse.
Det viktigste kravet for å bli apostel var altså å ha vært der, å ha sett Jesus med egne øyne, helt frem til han for opp til himmelen. Det får meg virkelig til å tenke på hvor utrolig viktig det er å være tilstede, å være et vitne i eget liv, til det Gud gjør.
Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen.
De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.
Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
De tegn som kjennetegner en apostel, ble i sannhet gjort blant dere med all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger.
For jeg tror at Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte. For vi er blitt gjort til et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
Etter at Han hadde kalt de tolv disiplene sine til seg, ga Han dem makt over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter.
Paulus, apostel, ikke av eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som oppreiste Ham fra de døde,
Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus, som hadde etternavnet Taddeus, Simon, kanaaneeren, og Judas Iskariot, som forrådte Ham.
For selv om Han ble korsfestet i svakhet, så lever Han likevel i Guds kraft. Vi er også svake i Ham, men vi skal leve med Ham i Guds kraft hos dere.
Vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus, Herren, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
Så dro de elleve disiplene av sted til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde satt dem stevne. Da de så Ham, tilba de Ham, men noen tvilte. Jesus sto fram og talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler, mens dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil denne tidsalders ende.» Amen.
Han pekte seg ut tolv, for at de skulle være sammen med Ham, og for at Han kunne sende dem ut for å forkynne
Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere:
Da Jakob, Kefas og Johannes, som var ansett for å være selve søylene, fikk kjennskap til den nåde som var gitt meg til dette, så ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, som uttrykk for at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
Da det ble dag, kalte Han på disiplene sine. Blant dem valgte Han ut tolv som Han også kalte apostler: Simon, som Han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt Seloten,Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som også ble en forræder.
Paulus, Silvanus og Timoteus, til tessalonikernes menighet i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt Meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Så kalte Han sammen de tolv disiplene sine, og ga dem makt og autoritet over alle demoner, og til å helbrede sykdommer. Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.
Paulus, Silvanus og Timoteus, til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus:
Etter dette utpekte Herren også sytti andre, og Han sendte dem foran seg to og to til hver by og hvert sted hvor Han selv skulle komme.
Paulus, Jesu Kristi apostel etter befaling fra Gud, vår Frelser, og fra Herren Jesus Kristus, vårt håp,
Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik at alt det dere ber Far om i Mitt navn, skal Han gi dere.
Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, etter løftet om det liv som er i Kristus Jesus,
inntil den dagen da Han ble tatt opp, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene Han hadde utvalgt.
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel etter den tro som Guds utvalgte har, og etter sannhetens erkjennelse som hører til gudsfrykt,
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.»
hvordan skal da vi slippe unna om vi forakter en så stor frelse? I begynnelsen ble den først forkynt av Herren, og den ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt Ham. Gud ga jo også vitnesbyrd både med tegn og under, med forskjellige kraftige undergjerninger og Den Hellige Ånds gaver, etter sin egen vilje.
Da de var kommet inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de pleide å holde til: Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt seg samstemt til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.
Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammer som er spredt omkring: Vær hilset!
Så kastet de lodd om dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.
Peter, Jesu Kristi apostel, til de utvalgte som er utlendinger og spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia.
De eldste blant dere formaner jeg, jeg som er en medeldste og et vitne om Kristi lidelser, og en som også har del i den herlighet som skal åpenbares:
De holdt seg daglig med samstemt sinn i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene. De spiste sin mat med glede og hjertets oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud og hadde velvilje hos hele folket. Daglig la Herren dem som ble frelst, til menigheten.
Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det som vi har betraktet nøye og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart. Vi har sett det, vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.
Den eldste, til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg i sannhet elsker, og ikke bare jeg, men også alle de som har lært sannheten å kjenne,
Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang. Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt, og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder av både menn og kvinner, slik at de også tok syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. En folkemengde samlet seg også fra byene omkring og kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
Da kalte de tolv sammen hele disippelskaren og sa: «Det er ikke tilrådelig at vi skal forlate Guds Ord og tjene ved bordene. Derfor, brødre, skal dere ta ut sju menn blant dere, menn som har godt vitnesbyrd, som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom, og som vi kan utpeke til denne oppgaven. Men vi vil hele tiden holde oss til bønnen og Ordets tjeneste.»
Jeg vet om dine gjerninger, arbeidet ditt, tålmodigheten din, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet ut at de er løgnere.
Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds Ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Muren rundt byen hadde tolv grunnsteiner, og på dem sto navnene på Lammets tolv apostler.
Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels etterkommere.
ikke for hele folket, men for de vitner som på forhånd var utvalgt av Gud, for oss, vi som spiste og drakk med Ham etter at Han sto opp fra de døde.
Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser.Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg, for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.»
Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningfolk hadde tatt imot Guds Ord.
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har utsendt Meg, sender også Jeg dere.» Da Han hadde sagt dette, pustet Han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd!
Denne nyheten kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted for å reise helt til Antiokia. Da han kom og fikk se Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til at de helhjertet skulle fortsette å vandre med Herren. For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor folkemengde ble vunnet for Herren.
Da Peter så det, vendte han seg til folket og sa: «Israelittiske menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere slik på oss, som om det var i vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått denne mannen til å gå?
På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten. Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd.
I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut for Meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som Jeg har kalt dem til.» Etter å ha fastet, bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted.
Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine, sprang inn i folkemengden og ropte:
Men Peter og de andre apostlene svarte: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, Han dere drepte ved å henge Ham på et tre. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder Ham.»
Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite kamp og diskusjon med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette spørsmålet fram for dem.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilba.Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv bare et menneske.»
Mens de nå dro gjennom byene, ga de videre til dem de forskriftene de skulle holde, de som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. Slik ble menighetene styrket i troen, og daglig økte de betydelig i antall.
Ånden sa da til meg at jeg skulle gå med dem og ikke tvile på dette. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
Det var noen menn fra Judea som kom ned og underviste brødrene slik: «Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.» Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite kamp og diskusjon med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette spørsmålet fram for dem.
Det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesos etter å ha reist gjennom de øvre distriktene. Da han fant noen disipler der,
– så fant vi det rett, idet vi var helt enige om dette, å sende dere noen utvalgte menn sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus,menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navn. Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme.
Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg hele tiden har levd blant dere fra den første dagen jeg kom til Asia,
Denne piken fulgte Paulus og oss, og hun ropte: «Disse menneskene er tjenere for Den høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»
For jeg taler til dere hedningfolk. Så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg tjenesten min,
at jeg skulle være en Jesu Kristi tjener overfor folkeslagene og gjøre prestetjeneste for Guds evangelium, for at folkeslagene kan være et velbehagelig og helliget offer ved Den Hellige Ånd.
For slik vi har mange lemmer på én kropp, uten at alle lemmene har samme funksjon, slik er vi, selv om vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt er vi hverandres lemmer.
Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere dere kom til tro ved, og det etter som Herren ga hver enkelt?
Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet enda mer enn alle andre, likevel ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
For jeg er den ringeste av apostlene og ikke verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.
Så er vi da ambassadører for Kristus, som om Gud selv inderlig formaner ved oss: Vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud!
Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
Men jeg gjør kjent for dere, søsken, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er fra noe menneske. For jeg har ikke mottatt det, heller ikke har jeg lært det fra noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Tvert imot, de innså at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter. For Han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, Han virket også i meg til tjeneste blant hedningfolkene.
Jeg takker for det samfunn vi har i tjenesten for evangeliet, fra den første dag og helt til nå.
og Jesus som blir kalt Justus, hilser dere. Disse er mine eneste medarbeidere for Guds rike blant dem som er omskåret. De er blitt til trøst for meg.
Ettersom vi var blitt prøvd av Gud for å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Stå derfor støtt, søsken, og hold fast på de overleveringene dere ble undervist i, enten ved ord eller ved vårt brev.
Strid troens gode strid, grip det evige livet, som du også ble kalt til og har bekjent som den gode bekjennelse i nærvær av mange vitner.
Og alt det du har hørt av meg blant mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, som også er i stand til å undervise andre.
Minn dem om å være underordnet styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning,
Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds Ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys.
Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
– det vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.
Hver den som begår overtredelser, og som ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, har både Faderen og Sønnen.
Derfor skylder vi å ta imot disse, for at vi kan bli medarbeidere for sannheten.
Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar. , men i en lampeholder. Da gir den lys til alle i huset. På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.
Så kalte Han sammen de tolv disiplene sine, og ga dem makt og autoritet over alle demoner, og til å helbrede sykdommer.