22 Mon leäm ouddam siʹjjid seämma čuõvvâdvuõđ, mõõn ton uʹvddiǩ muʹnne, što sij leʹčče seämmanalla õhtt, mäʹhtt muäna leäʹp:
Sääʹnn šõõddi ooumžen da jeälsti mij kõõskâst. Mij vuõiʹnim suu čuõvvâdvuõđ, koon Eʹčč leäi ouddam oʹdinakai Pärnnses. Son leäi tiudd äärm da tuõđšvuõđ.
Da Suu tiiudâsvuõđâst mij puk leäʹp vuäǯǯam äärm äärm ool.
Tõn peeiʹv tij fiʹttjeʹped, što mon leäm Eʹjstan da tij leäʹped muʹst da mon teeʹst.
Eʹčč, ton leäk pâi åskkam siʹjjid huâđđsan. Täättam, što sij liâ muin õõutâst tåʹben, koʹst mon še leäm, da vuäiʹnne tõn čuõvvâdvuõđ, mõõn leäk muʹnne ouddam, ko räʹǩstiǩ muu juʹn ouʹddelgo raʹjjiǩ maaiʹlm.