26 Tõn peeiʹv tij moʹlidvâʹsttveʹted suu muu nõmstan. Jiõm mon cieʹlǩ, što mon moʹlidvââstam Eeʹjj tij peäʹlest.
Mon raaukam, što Eʹčč oudd tiʹjjid nuuʹbb Vieʹǩǩteeja, kååʹtt lij âʹǩǩpââjas tijvuiʹm,
Tõn peeiʹv tij fiʹttjeʹped, što mon leäm Eʹjstan da tij leäʹped muʹst da mon teeʹst.
Isõs tiõʹđi, što sij haaʹlee kõõččâd tõn suʹst, da cieʹlǩi: «Tõn-ǥo tij smiõttveʹted kõskkneed, ko mon cieʹlǩǩem: ’Siõmmna ääiʹj ǩeeʹjjest tij jeäʹped teäʹnab vueiʹn muu, leša eʹpet siõmmna ääiʹj ǩeeʹjjest vuäǯǯveʹted vueiʹnned muu’?
Tõn peeiʹv tij jeäʹped teäʹnab kõõjj ni mâiʹd. Tuõđi, tuõđi mon ceälkam tiʹjjid: ko tij äännveʹted Eeʹjj mâiʹd-ne muu nõõm diõtt, son oudd tõn tiʹjjid.
Ååʹn mij fiʹttjep, što ton teâđak puk. Ton teâđak juʹn ooudbeäʹlnn, mâiʹd oummu vuäitče tuʹst kõõččâd. Tõn diõtt mij åskkap, što leäk puättam Vuâsppååʹd åʹrnn.»
Sij peäʹlest mon ooudam jiõččan tuʹnne, što sij še ooudče jiijjâz tuʹnne tuõđšvuõđâst.
Eʹčč, ton leäk pâi åskkam siʹjjid huâđđsan. Täättam, što sij liâ muin õõutâst tåʹben, koʹst mon še leäm, da vuäiʹnne tõn čuõvvâdvuõđ, mõõn leäk muʹnne ouddam, ko räʹǩstiǩ muu juʹn ouʹddelgo raʹjjiǩ maaiʹlm.
Mon moʹlidvââstam sij peäʹlest; jiõm moʹlidvââʹst maaiʹlm peäʹlest pâi tõi peäʹlest, koiʹd leäk åskkam huâđđsan, tõn diõtt ko sij koʹlle tuʹnne.