God kon sey, “Make yu take yor pikin Isaak, yor only boy wey yu love and make una dey go Moraya! Den yu go offa am to mi as ofrin for one mountin wey I go show yu.”
Isaak ask en papa, “My papa?” Abraham ansa, “My pikin, na wetin?” Isaak kon sey, “Si di fire and di wood for here, but where di lamb wey wi go use for di sakrifice?”
Di ofrin smell kon make belle sweet God, so E tell ensef, “I nor go ever curse di eart again, bikos of wetin human being do; even doh I know sey since wen I kreate dem, na only bad tins dem dey tink. I nor go ever distroy evritin wey get life as I don do so.
One day, Solomon go do sakrifice for Gibeon, bikos di altar wey dey der, fine well-well. E don rish 1,000 times wen Solomon don burn ofrin give God for der.
Dia gift wey dem dey bring from Sheba or di incense wey dem bring from far land nor mean anytin to mi. I nor go fit asept dia ofrin again and dia sakrifice nor fit make belle sweet mi.’
E go hold di feada kon tear di body open. E nor go allow di feada fall komot, den e go burn evritin for di altar. God like dis food ofrin smell well-well.
Di man wey dey give di ofrin must wosh di animal intestine and legs and di priest go burn evritin for di altar. God like dis food ofrin smell well-well.
E go remove all di fat, just as e do with di fat for di peace ofrin. E go burn am for di altar with di food ofrin wey dem give God. As di priest give dis sakrifice, God go forgive di man.
Afta Moses don wosh di intestine and di leg with wota, e kon burn all di ram on-top di altar as komplete ofrin. Na burnt ofrin wey dem give to God and God like am well-well. So, Moses do as God kommand am.