For dör di Gnad, diär mi iwen es, si ik tö Ark mung, dat Nemmen sik foar moar halt, üs-t sik gebört; mar dat hi van sik halt me di rogt Måt, Ark diäreter üs Gott di Måt van di Glow ütdilet hēd.
Firder, lew Brödhern! wat wårhaftig es, wat iärbar es, wat rogtfârdig es, al wat rin es, wat lewlik es, wat wel klinget, en meskin en Dögt es, munt en Low es, betänk dit Alles.
Mar üs Paulus van di Rogtfârdigheid, en van di Tügt aur sik sallew, en van dit tökommende Gerigt sprok, forskrok Felix, en swåret: Foar döt mal gung hen. Wan ik Tid hå, en-t mi passet, da wel ik di röp let.
Da ging ja üt tö lukkin, wat diär sken (passiäret) wiär; en kâm tö Jesus en foanđ di Mensk, van welk di Düweler ütfären wiär, setten tö Jesus sin Fet, bekloadet, en bi Forstand; en ja waad forfiirt.