Mar ik täl (agt) ek diärüp; en min Lewent es mi sallew ek tö jür, omdat ik min Lewentslōp me Frügged volbring, en di Tinst (dit Amt), wat ik van di Herr Jesus fingen hå, dit Evangilje van Gottes Gnåd tö forkindigen.
Di Wüffen hå jår Doaden van dit Apstunen weder nommen; mar di Üdern let sik martre, en ha nin Oflösing önnommen, omdat ja dit Apstunen, wat beter es, fo küd.
Di Olderlid, diär mung ju sen, formåne ik, üs en Me-Olderman, en Tjüg van di Liden, diär ön Kristus sen, en dilhaftig ön di Herrelkheid, welk ipenbaret ud skel.
Min Lewsten! wü sen nü Gottes Biärner, en hat es jit ek ipenbåret uden, wat wü wis skel. Mar wü wēt, wan dit ipenbåret ud, dat wü höm lik wis skel; for wü skel höm se, alliküs hi es.