13 For wan I eter dit Flēsk lewwe, da skel I sterrew; mar wan I dör din Geist di Likhäms Werken önderdrükke, da skel I lewwe.
Watfoar en Frügt hed I di Tid diärvan? Hurvoar I ju nü skamme; foar di Jend diärvan es di Doad.
For di Doad es di Loan foar di Send; mar Gottes Gåw es dit ewig Lewent, ön üs Herr Jesus Kristus.
For üs wü ön dit Flēsk wiär, da wåd di sendig Lest apreget dör di Wet, en wåd magtig ön üs Led, om di Doad Frügt tö bringen.
Sa sen wü nü, lew Brödhem! Skildjners, ek ön dit Flesk, om eter dit Flēsk tö lewwin.
Mar ik twing min Likhäm, en täm en, omdat ik ek Üdern prötje, en min ein Gågen ek wet.
Dânen, welk Kristus töhir, krütsige jar Flesk samt di Lest en Begiärligheid.
Hokken üp sin Flēsk sä, di skel van dit Flesk di Fordârew ârne. Mar hokken üp sin Geist sä, di skel van di Geist dit ewig Lewent arne.
Sa skel I nü ofli di oald Mensk eter di foârige Wandel, diär dör Begiärelkheid ön Dwåling fordârewt.
En bedrüwwe Gottes hellig Geist ek, hurme I forsegelt sen üp di Oflösings-Dai.
En süp ju ek drunken ön Win, diärüp en aurdådig Lewent fölligt, mar ud vol Geist.
En halt üs iärnsthaft ön, dat wü di Gottloasheid en di Begjärligheiden eter di Wârld forlögne skel, sik ön Tügt hoald, rogtfardig en gottselig lewwe ön dös Wârld.
En måke ju Selen rin ön di Fölligsomheid van di Wårheid dör di Geist, tö âprogtig Brödher- Lewde, en hå arküder hartlik lew me en frai Gemüt.
Lew Brödhern! Ik formåne ju, üs di Främenden en Bütlönders: Önthoald ju di Lesten önt Flēsk, welk tögen di Seel strid.