6 Mar nu sen wü van di Doad liset, en diärvan ofstürwen, wat üs bünden höld, sadat wü nu me en apnit Geist tine skel, en ek ön dit oald Wesen van di Bokstewer.
En nem ju ek di Skek eter dös Warld ön, mar forandere ju Sen dör Apniing, omdat I prowe mai, wat Gottes Wel es, wat gud es, wat höm wel håget, en volkommen es.
Ik mut üp menskelk Wis diärvan sprēk, om ju Swakheids wel ön-t Flesk. Alliküs I ju Leden heniwen hå tö di Tinst ön Legtfardigheid, en van jen Üngeregtigheid tö di Üder; alliksa stel I nü uk ju Leden tö Tinst ön di Geregtigheid, om dat-s hellig ud.
Diärom sen wü me höm begrewen uden dör di Döp ön di Doad, omdat alliküs dör sin Våders Herligheid apwäkt uden es van Doaden, sa skel wü uk ön en ni Lewent wandele.
For di befrit Wüf, diär önder di Man stånt, aurdat hi lewwet, es bünden dör di Wet; mar wan di Man doad es, da es jü fri van di Wet, wat di Man öngeid.
Alliksa, min Brödhem! sen I doad foar di Wet, dör Kristus sin Likhäm, omdat I en Üdern töhir, nämelk höm, diär van Doaden apwäkt es, omdat wü Gott Frügt bring.
Diär üs dügtig måket hed, dit Amt van-t ni Testament tö betinin, ek me Bokstewer, mar me di Geist. For di Bokstewer doadige, mar di Geist måket lewendig.