Ik wel 't ju ek forswügge, lew Brödhem! dat k et me åft voarnommen ha, tö ju tö kommen, mar ik sen bet nu tö forhendert uden, omdat k mung ju Frügt skaffe, alliküs mung di uder Heiden.
Mar nu sen wü van di Doad liset, en diärvan ofstürwen, wat üs bünden höld, sadat wü nu me en apnit Geist tine skel, en ek ön dit oald Wesen van di Bokstewer.