6 Aurdat wü wēt, dat üs oald Mensk me höm krütsigt uden es, omdat di Send-Likhäm fornigtet ud, en omdat wü ek moar di Send tine.
Let van nü of ön di Send ek moar herske ön ju sterwelik Likhäm, om di Girigheid van di Wellest tö harkin.
Mar nü, diär I frimåket sen van di Send, en Gott tinstbår uden sen, ha I di Frügt, dat I hellig ud; di Jend es dit ewig Lewent.
For wü wēt, dat di Wet geistelk es; mar k sen flesklik, önder di Send forkopet.
For wan I eter dit Flēsk lewwe, da skel I sterrew; mar wan I dör din Geist di Likhäms Werken önderdrükke, da skel I lewwe.
For di Lewde tö Kristus trängt üs tö dit Ordil, dat wan er jen foar alle stürwen es, da sen ja al stürwen.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Dânen, welk Kristus töhir, krütsige jar Flesk samt di Lest en Begiärligheid.
Mar ik sen fir diärvan, om mi tö rümin, üs alining van üs Herr Jesus Kristus sin Krüts; dör höm es mi di Warld krütsigt, en ik di Warld.
Sa skel I nü ofli di oald Mensk eter di foârige Wandel, diär dör Begiärelkheid ön Dwåling fordârewt.
Doadige nü ju Led, diär üp di Örd sen, Hureri, Unrinheid, skandelk Wellest, arig Begjärelkheid, en di Gits, welk Ofgotterie es.
For wü wiär uk tövoaren ünforständig, ünfölligsom, forwildjigt, di Lesten en Wellest heniwen, en wandelt ön Bosheid en Nidskheid, en håtet arküder.