Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
En wan hi wēt, dat di Wet ek foar di Rogtfârdig iwen es, mar foar di Ünrogtfârdigen en Wederspenstigen, di Gottloasen en Senders, di Ünhelligen en Üngeistelken, di Vader- Mūrdigers, en di Doadslåers.
En halt üs iärnsthaft ön, dat wü di Gottloasheid en di Begjärligheiden eter di Wârld forlögne skel, sik ön Tügt hoald, rogtfardig en gottselig lewwe ön dös Wârld.
Sa ud uk nü di Hemmel en di Örd forhüddet dör sin Urd, om-dat-s biding tö dit Jöld behölden ud üp di Dai, wan dit Gerigt es, en di Gottloasen jar Fordamnis.
Om Gerigt tö hoalden aur alle, en om di Gottloasen tö strawin foar alle Rökloasheid ön jar gottloas Wandel, hurme ja gottloas wessen ha, en van wegen al di Lästering, welk di gottloas Senders tögen höm spreken hå.
For diär sen som Mensken diärbi insleken, van danen voar lung Tid skrewwen es, tö sa en Straf, dit sen gottloas Lid, ja wel Gottes Gnåd mesbrük tö Aurdådigheid, en forlögne Gott, di iningst Hersker, en üs Herr Jesus Kristus.