Forwår, forwår, ik si ju: Hokken min Uurd hjert, en liiwt ön höm, diär mi stjürt heed, di heed dit ewig Lewent, en komt ek ön dit Gerigt, mar hi es van Doaden döörtrǟngt tö dit ewig Lewent.
For ja kän Gottes Rogtfârdigheid ek, diär voar Gott gelt, mar ja tragte jår ein Rogtfârdigheid âptörogten, en sen di Rogtfârdigheid, diär foar Gott gelt, ek önderdån.
En ön höm funden ud, om dat ik ek min Geregtigheid ha, diar üt di Wet, mar di, diär dör di Glow ön Kristus komt, nämelk di Geregtigheid, diär van Gott di Glōw törekent ud.