Forwår, forwår, ik si ju: Hokken min Uurd hjert, en liiwt ön höm, diär mi stjürt heed, di heed dit ewig Lewent, en komt ek ön dit Gerigt, mar hi es van Doaden döörtrǟngt tö dit ewig Lewent.
Omdat hi ön dös Tid di Geregtigheid, diär voar hom gelt, töbed; om tö bewisin, dat hi alining rogtfardig es, en di rogtfârdig maket, diär di Glow ön Jesus hed.
For wat di Wet ünmögelk wiär, (aurdat en dör dit Flēsk swakket wiär), dit död Gott, en stjürt sin Seen ön di sendig Flesk-Gestalt, en fordamt di Send ön-t Flēsk dör Send.
En sokken hå Sommen van ju wessen, mar I sen rin oftauet, I sen hellig måket, I sen rogtfârdig uden dör di Nom van di Herr Jesus, en dör üs Gott sin Geist.
Dag, wil wü wēt, dat di Mensk dör di Werke nå di Wet ek rogtfârdig ud, mar dör di Glōw ön Jesus Kristus; da liw wü uk ön Kristus Jesus, omdat wü rogtfârdig ud dör di Glow ön Kristus, en ek dör di Werke nå di Wet. For dör di Werke na di Wet ud nin Flesk rogtfârdig.
En ön höm funden ud, om dat ik ek min Geregtigheid ha, diar üt di Wet, mar di, diär dör di Glow ön Kristus komt, nämelk di Geregtigheid, diär van Gott di Glōw törekent ud.