En dör di Glōw ön sin Nōm hēd hi ön dös, welk I se en kǟn, et voar vol bestädigt ön sin Nōm, en di Glow, dat dör höm, hēd höm di Sündheid iwen voar ju ein Ogen.
For dör ditsalwige ud di Geregtigheid ipenbåret, diär voar Gott gelt, diär üt di Glow ön Glow, alliküs er skrewwen stånt: Di Rogtfardig skel dör sin Glow lewwe.
Diärom, o Mensk! kjenst dü di ek fri voar Skild kän, al hokken dü uk best, diär rigtet, för hurön dü en Üdern rigtest, fordammest dü di sallew; om sa vul moar, wan dü ditsalwige dädst, huraur dü ordilest.
Diärom mut di Rogtfârdigheid ut di Glow kom, aurdat disallew üt Gnad tödilet ud, en di Tölöwing foar di hile Ofkomst fest stånt, ek alining foar danen, diär Abrahams Glow ha, welk en Vader tö üs altermål es.
Wat skel wü nü hjirtö si? Dit wel wü si: Di Heiden, diär di Rogtfârdigheid ek sågt hå, hå di Rogtfârdigheid fingen; mar k si van di Rogtfârdigheid, diär üt di Glow komt.
For wü sen, dör jen Geist, al tö jen Likhäm döpet, wü mai Juden of Griken, Knegter of Frien wis, wü hå al tö di jen Geist van di Kelk tö drinken fingen.
For hokken hed di voartein? en wat hest dü, wat du ek fingen hest? Mar wan dü dit dag fingen hest, wat römest dü di da, alliküs dü dit ek fingen hedst.
Dag, wil wü wēt, dat di Mensk dör di Werke nå di Wet ek rogtfârdig ud, mar dör di Glōw ön Jesus Kristus; da liw wü uk ön Kristus Jesus, omdat wü rogtfârdig ud dör di Glow ön Kristus, en ek dör di Werke nå di Wet. For dör di Werke na di Wet ud nin Flesk rogtfârdig.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
En ön höm funden ud, om dat ik ek min Geregtigheid ha, diar üt di Wet, mar di, diär dör di Glow ön Kristus komt, nämelk di Geregtigheid, diär van Gott di Glōw törekent ud.
En di Skreft es tö folling kjemmen, diär sa said: Abraham hed Gott liwt, en dit es höm üs Rogtfârdigheid törekent uden, en hi es Gottes Frindj nämt uden.