24 For aur ju Skilj ud Gottes Nom last mung di Heiden, üs er skrewwen stånt.
Wee di Warld, aur al di Argernis! Diär mut ja Argernis kom; dag wē di Mensk, dȫr hokken Argernis komt!
Diärom wel ik, dat di jung Inkewüffen fri, Biärner apti, hüshoald, en di Tögenparti nin Oarsak iw, om tö skreien.
Di Tinstknegte, diär önder dit Jok sen, skel jår Herren ön Iären hoald, omdat Gottes Nom en di Lir ek lästert ud.
Beskiden, skåmhaftig, hüsselk, mild, jår Måner önderdan, omdat ek aur Gottes Urd spottet ud.
En sünd Lir, welk ek tö lasten es, omdat di Tögenspreker sik skåme mut, en nönt Arigs om üs etersi kjen.
En Vulen wel jår Fordârew eterföllige. Dör welk di Wei van di Wårheid last ud.