En wan ik spoai küd, en wust alle Forborgenheiden en al Wetenskep, en hed tö Alles di Glow, sa dat ik Bâriger forsät, en hed di Lewde ek, da wiär ik nönt.
For wan er di, diär di Känels hēd, hokken ön dit Ofgottshüs sjogt, dat dü tö Stål setst, ud da ek sin Geweten, wü dat hi swak es, forleitet, dit Ofgotts-Afer tö iten?
Mar ek Arkjen hēd di Känels. For Sommen måke jam jit en Geweten aur di Ofgotten, en it et foar Ofgotts-Afer, en diäraur ud jar Geweten beswäret, wil dat et swak es.
Mar alliküs I ön alle Dingen rik sen — on di Glow, ön dit Urd, en ön di Känels, ön vul Flitigheid, en ön ju Lewde tö üs, sa Skaffe nü uk, dat I uk ön dös Weldåd rik sen.
Allik üs-t da van mi rogt es, dat ik van ju altermal likvul hoald, diärom dat ik ju ön min Hart hå, on dös min Kettings, hurön ik dit Evangilje forswåre en bekraftige, en I altermal me mi di Gnåd dilaftig sen.
Let di Urd van Kristus rikkelk ön ju une me al Wisheid, lir en formåne ju sallew me Psalmen en Lowsōnger, en geistelk lewlik (Lēder), en sjung di Herr ön ju Hart.
Om di wel bödige wü uk altid foar ju, dat üs Gott ju wördig måket tö di Berōp, en dit Welhågin van sin Gudheid vol måket, en dit Werk van di Glow me Kraft.
En I, diär al lung al Lirmeisters wis skuld, hå-t alweder nödig, dat em ju di jest Bokstewer van Gottes Urd lir, en dat em ju Molk, en ek hart Iten jewt.