Mar wü nem üs ön Agt voar hjemmelk Skand, en gung ek me Skalkheid om, forfälske uk ek Gotts-Urd, mar wü ipenbåre di Wårheid, en bewise üs âprogtig tögen dit Geweten van alle Mensken, voar Gott.
Wil wü da wēt, dat di Herr tö fürgten es, sjuk wü, di Mensken sagtis tö wennen; mar voar Gott sen wü ipenbar. Mar ik höpe, dat wü uk ön ju Geweten ipenbar sen.
For ik hå Alles, en hå-t aurleidig. Ik ha volâp, sönt ik van Epafroditus dit fing, wat I mi stjürt hå, üs en dâlk Hârm, en lewlik Åfer, sa üs-t Gott håget.
Firder, lew Brödhern! wat wårhaftig es, wat iärbar es, wat rogtfârdig es, al wat rin es, wat lewlik es, wat wel klinget, en meskin en Dögt es, munt en Low es, betänk dit Alles.
Mar wan en Inkewüf Biärner of Jungensjungen hed, danen let tövoaren lir, jar ein Hüs ön gottselig Lewde tö leitin en di Åldern al dit Guds tö forgelten; for dit es wel dön, en håget Gott.
En för en gud Wandel mung di Heiden, omdat danen, welk om ju Arigs si, wat ek wår es, üs van Forbrekers, ju gud Dåden se, en Gott prise, wan-t nu ön-t Lägt kom skel.
En dö dit me Sagtmudigheid en Fürgt, en ha en gud Geweten, omdat dânen, welk ârig om ju snakke, üs van Forbrekers, tö Skand ud, aurdat ja ju gud Wandel ön Kristus last hå.