Römer 13:7 - North Frisian New Testament (Clemens)
7 Da iw nü Arkjen, wat I höm skildig sen; Skat, hokken di Skat tökomt. Tol, hokken di Tol tökomt. Fürgt, hokken di Fürgt tökomt. Iär, hokken di Iär tökomt.
Hi sprok: “Jå!” En diär hi tüs kjemmen wiär, kam Jesus höm tövoar, en said: “Wat tinkt di Simon? Van hokken nem di Könninger üp Warld Tol of Rǟnt? Van jår Biärner, of van Främenden.
En begent höm tö forklågin en said: Didiär finđ wü, dat hi dit Volk forkiirt maaket, en forbed, di Kaiser Skat tö dön, en said, hi es Christus, en Könning.
Diärbi gung ja ledig, en lir ombilåpen van Hüs tö Hüs; jå ja gung ek alining ledig, mar sen uk sladderig en vol van Aurklōkheid, en snakke, wat ek passet.
Alliksa, I Måner! une me Fornunft bi jam, en iw ju Wüffen üs di swak Dil, sin Iär, üs uk Meârwing tö dit Lewents Gnådengåwen, omdat ju Gebet ek forhendert ud.