13 Let üs iärbar wandele, üs bi lägt Dai, ek ön Freten en Drunkenheid, ek ön Slipkåmers en Legtfardigheid, en ön Strid en Ofgönst.
Jat wiär albiding frai voar Gott, en ging sönđer Måkel ön al di Herr sin Geboten en Rogten.
En diär wiär en rik Man, hi kloadet höm me Purpur en fiin Lennen, en lewwet alle Dågen prägtig en ön Frügged.
En wåre ju, dat ju Harten ek me Freten en Drunkenheid en me Nåringssörrig belastet ud, en dös Dai ünvormudden aur ju komt.
For dössen hjir sen ek drunken, sa üs I formuden sen; voaral diär't /jit man/ di träd Stünd üp di Dai es.
Wil dat I jit flesklik Mensken sen. For mung ju es Ofgönst, Kiwing en Twedragt; sen I da ek flesklik Mensken, en wandele I da ek eter Menskenwis?
Di Werke nå dit Flesk sen ipenbår, üs: Eebrēk, Hureri, Ünrinheid, Üntügt.
Drunkenheid, Prasseri en döslikken; hurvan ik ju tövoaren said hå, alliksa si ik jit weder tövoaren, dat dânen, diär sok dö, Gottes Rik ek arwe skel.
Ik Gefangener ön di Herr formåne ju nü, dat I wandele, üs-t sik gebört nå ju Berōp, hurön I röpen sen.
Nü si ik da en betjüg dit ön di Herr, dat I ek moar wandele üs di Üder Heiden handele eter jår Sens Tåbigheid.
Sa se nü tö, hurdelling I voarsigtig wandele, ek üs di Ünwissen, mar üs di Wissen.
En süp ju ek drunken ön Win, diärüp en aurdådig Lewent fölligt, mar ud vol Geist.
For I wiär jer ön Junkens, mar nü sen I en Lägt ön di Herr.
Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
Dö nin Ding dör Strid of Rumsjugt, mar dör Töreghoalden agte I arküder, di jen di üder hoger, üs sik sallew.
Dat I wandelt ön di Wörd, om di Herr tö hågin, en frugtbar wis ön gud Dåden.
Doadige nü ju Led, diär üp di Örd sen, Hureri, Unrinheid, skandelk Wellest, arig Begjärelkheid, en di Gits, welk Ofgotterie es.
En betjügt hå, dat I skel wördig wandele voar Gott, diär ju beröpen hed tö sin Rik, en tö sin Herrelkheid.
Om dat I iärbårelk wandele bi danen, welk bütten sen, en I nin Ding van jam nödig hå.
Bödige sönder Âphoalden.
Of tinkt ju, di Skreft said foriws: Di Geist, diär ön ju unet, skuld di ju tö Håt en Ofgönstigheid âprege?
Hokken said, dat hi ön höm blewt, di skel uk wandele, alliküs hi uk wandelt hed.
Ik frügge mi rogt vul, dat ik fünden hå mung din Biärner, diär ön di Wårheid wandele, üs wü en Gebot van di Vader fingen hå.
Mar Sommen me Fürgt selig måke, en rakes üt dit Jöld, en håte uk di Rok, welk van dit Flesk beplakket es.