15 Wis blid me di Bliden, en skroale me de Skroalenden.
En wan jen Led lad, da lid alle Leden me; en wan jen Led herrelk hölden ud, da frügge sik alle Leden me.
Tänk om danen, diär bünden wiär, üs wan I sallew bünden wiär; en dânen welk Kemmer lid, üs sokken, welk sallew jit ön di Likhäm lewwe.
En di Naibers en Frinđner hjert, dat üüs Herr Gott en gurt Bârmhartigheid ön hör dön hed, en frügget jam me hör.
Üs hi diär henkjemmen wiär, en såg Gottes Gnad, wåd hi blid, en formånet jam al, dat ja jam-t ön jår Hart fast voarnem skuld, bi di Herr tö bliwen.
Aurdat hi om ju al längt, en vul bekommert diäraur wiär, aurdat I hjert hed, dat hi krånk wessen hed.
Hokken es swak, en ik sen ek swak? Hokken ud argert, en brent et da ek ön mi?
En dit sallew hå ik ju skrewwen, omdat ik ek, wan ik kam, bedrüwwet wis måst, aur danen, aur hokken ik mi frügge skuld. Ik forlet mi tö ju diärüp, dat min Frügged uk Frügged foar ju al es.
En vūl Juden wiär er tö Maria en Martha kjemmen, om jam tö tröstin aur jår Brödher.
Mar ik hå höm om sa vul hastiger stjürt, omdat I höm se, en weder blid ud, en ik uk di Bedrüwwing mender hå.