18 Diärom röme di ek tögen di Twiggen. Mar wan dü di diärtögen römest, da skedt dü wēt, dat dü di Röt ek draist, mar di Röt drait di.
En Petrus nōm dit Uurd en said tö höm: “Wan ja jam uk altermål ârgere wild aur Ju, da wel ik mi dag går ek ârgere.”
En ik hå uk jit Üder Sjip, diär ek van dös Stal sen; danen mut ik hjårt bring; en ja skel min Stem hir, en hat skel jen Dreft (Hjät) en jen Hört ud.
I weet ek, tö hokken I bödige; mar wü weet et, for di Seligheid komt van di Juden.
En üs ja hjårt kjemmen wiär, stönd di Juden, welk van Jerusalem kjemmen /wiär/, en brågt vul en swår Klågen tögen Paulus voar, welk ja ek bewise küd.
Dit es wel said. Ja sen ofbreken uden, om jår Ünglōws wel. Mar dü stånst dör di Glow; wis ek stolt, mar fürgt di.
Hur blewt nü di Rüm? Di es ut. Dör watfoar en Wet? Dör di Werken eter di Wet? Nån! mar dör di Wet üt di Glow.
Diärom mut di Rogtfârdigheid ut di Glow kom, aurdat disallew üt Gnad tödilet ud, en di Tölöwing foar di hile Ofkomst fest stånt, ek alining foar danen, diär Abrahams Glow ha, welk en Vader tö üs altermål es.
Diärom hokken tinkt, dat er fast stånt, di mai wel töse, dat er ek falt.
Wan I Kristus töhir, da sen I jå Abrahams Sit, en eter di Tölöwing Arwing.