En hat kam tö pas diäreter, dat hi reiset van di jen Stad en Täärp tö en Üder, en prötjet en forkinđnigt dit Evangeelje van üüs Herr Gott sin Rik; en di Twelf wiär me höm.
En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.
Danen dit ipenbåret es, dat ja dit ek jam sallew, mar üs tö Guden dön ha, dat ja dit Evangilje forkindjigt hå, dör di hellig Geist, diär van Hemmel stjürt ud, hurtö uk di Engel Lest hed, om dit tö skauin.