En lukke hjir! en kananäisk Wüf ging van di salw Oort en jammert en said: “O Herr, Davids Seen, erbarme di aur mi, min Dågter ūd van di Düwel skrekkelk plåget.
Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
Abrahams, en Isaaks en Jakobs Gott, üs Våders Gott, hēd sin Sēn Jesus forklåret, welk I aurlöwert en forlögnet hå voar Pilatus, üs hi ordilt höm loas tö letten.
En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.
Hokken Send däd, di es van di Düwel, for di Düwel sendigt van jest Begen of ön. Diärtö es Gottes Seen üs ön Sjün kjemmen, dat hi di Düwel sin Werken fornigtet.
Mar wü wēt, dat Gottes Seen kjemmen es, en hēd üs en Sen iwen, dat wü di Wårhaftig kän, en sen ön di Wårhaftig, ön sin Seen Jesus Kristus. Dös es di wårhaftig Gott, en dit ewig Lewent.