Aurdat j a wust, dat er en Gott es, en hå hom ek priset, nog danket, mar sen ön jar Tigten en Tragten legtfardig uden, en jar ünforständig Hart kam ön Junkens.
For üs ik ombiging, en ju Ofgotten betragtet, foand ik en Alter me di Üpskreft: “Di ünbekǟnt Gott.” Nü forkindige ik ju di Gott, welk I foriäre, sönder höm tö känen.