Sa bald üs di Hüswiärt âpstönđnen es, en di Düür töslöten heed, da wel I begen bütten tö stunen, en üp di Düür tö bokkin, en si: Herr, Herr, maake üüs ipen. En hi wel swaare en tö ju si: Ik kään ju ek, hur I van dan sen.
I hå mi ek ütwälet; mar ik ha ju ütwälet, en hå-t ju üpleid, dat I hengung, en Frügt bring, en ju Frügt blewt; omdat, wat I di Vader ön min Noom bed, hi ju dit jewt.
Jesus swåret, en sprok tö hör: Wan dü Gottes Gaaw küdst, en hokken-t es, diär tö di said, iiw mi tö drinken: da boadst dü höm, en hi jåw di lewendig Weter.