En hi rööp di Kär tö sik me samt sin Lirlings, en said tö jam: Hokken mi eterfölge wel, di forlögne sik salw, en nem sin Krüts üp sik en fölge mi eter.
En nem ju ek di Skek eter dös Warld ön, mar forandere ju Sen dör Apniing, omdat I prowe mai, wat Gottes Wel es, wat gud es, wat höm wel håget, en volkommen es.