11 Wan I nü, diär I ârig sen, dag ju Biärner Gud tö dön weet; om hur vuul moar wel ju Våder ön Hemmel danen Gud iiw, diär höm diärom bed!
En I skel Nemmen Våder nǟm üp dös Wârld; for Jen es ju Våder, diär ön Hemmel es.
Of höm en Slang däd, wan-er höm om en Fesk bed?
Sa lew heed Gott di Warld hed, dat hi sin iningstgeboren Seen iwen heed, omdat alle, diär ön höm liiw, ek forlesen ud, mar dit ewig Lewent hå.
Mar wü wēt, dat wat di Wet said, dit ud al danen said, diär önder di Wet sen, omdat Alle di Müd stoppet ud, en di hile Warld voar Gott skiljig es.
Wat si wü nü da? Ha wü wat foarüt? Gar nönt. For wü ha tövoaren bewiset, dat bid Juden en Griken al önder di Send sen.
Hi, diär sin ein Seen ek forskoanigt hed, mar hed höm foar üs al heniwen, hur skuld hi üs me höm ek alle Dinge skänk.
Mar di Skreft hed dit Alles beslöten önder di Send, omdat di Tölöwing kam dör di Glow ön Jesus Kristus, welk dânen iwen ud, diär liw.
Alle gud Gåwen, en alle voarskel Gåwen kom van bowen djäl, van di Våder ön-t Lägt, bi höm es nin Forandering, nog Weksel van Lägt en Junkens.
Se, wat foar en gurt Lewde hēd di Våder üs bewiset, dat wü Gottes Biärner hjit skel. Diärom känt di Warld ju ek, for di känt höm ek.
Diärön bestånt di Lewde: ek, dat wü Gott lew hed; mar, dat Gott üs lew hed, en sin Seen stjürt hēd tö en Forsöning foar üs Send.