Jesus said tö jam: “Wårelk, ik si ju, dat I, diär I mi fölligt ha, skel ön di ni Iinrogting, wan di Menskenseen set wel üp di Trōn van sin Herligheid, set skel üp twelf Stöler, om Israels twelf Ofstamminger tö rogten.
En al hokken Hüsing, of Brödhern, of Sestern, of Våder, of Moder, of Wüf, of Biärner, of Eker om min Nōms wel forlet, di skelt höndertfoaldig nem en dit ewige Lewent ârwe.
For en Engel foar diäl tö en wes Tid ön di Sloat, en beweget dit Weter. Hokken nü di jest wiär, welk iinstapt, eterdat dit Weter beweget uden wiär, …di wåd sünd, me wat voar Sjugt hi behaftet wiär.
For dör ditsalwige ud di Geregtigheid ipenbåret, diär voar Gott gelt, diär üt di Glow ön Glow, alliküs er skrewwen stånt: Di Rogtfardig skel dör sin Glow lewwe.
For ja kän Gottes Rogtfârdigheid ek, diär voar Gott gelt, mar ja tragte jår ein Rogtfârdigheid âptörogten, en sen di Rogtfârdigheid, diär foar Gott gelt, ek önderdån.
En ön höm funden ud, om dat ik ek min Geregtigheid ha, diar üt di Wet, mar di, diär dör di Glow ön Kristus komt, nämelk di Geregtigheid, diär van Gott di Glōw törekent ud.
Simon Petrus, en Knegt en Apostel van Jesus Kristus, on dânen, welk alliksa disallew jür Glow fingen hå, üs wü dör di Rogtfardigheid, welk Gott, üs Gott, jewt, en di Seligmåker Jesus Kristus.