Diär hed ju nin Üder Forsjuk troffen, mar Gott es tru, hi let ju ek forsjuk aur ju Kraft; mar hi måket, dat di Forsjukking sa en Jend faid, dat I dit fordrai kjen.
Hokken Send däd, di es van di Düwel, for di Düwel sendigt van jest Begen of ön. Diärtö es Gottes Seen üs ön Sjün kjemmen, dat hi di Düwel sin Werken fornigtet.
Fürgte di ek voar dit, wat dü lid skedt. Se, di Düwel wel hokken van ju ön-t Gefängnis sät, omdat I forsågt ud, en Bedrük hå skel ön tin Dågen. Bliw tru bet tö di Doad, da wel ik di Lewents Kron di iw.
En Gott skel al jår Toaren ofdrügge van jår Ogen, en di Doad skel ek moar wis, nog Sörrig, nog Klagin, nog Wark skel er moar wis; for dit Jest es forgingen.
Aurdat dü dit Urd van min Geduld behölden hēst, wel ik di uk behoald voar di Stünd ön di Forsjuk, welk kom skel aur di hile Warld, om danen tö forsjukken, welk üp di Örd une.
En alle Skåpning, welk ön Hemmel es, en üp di Örd, en onder di Örd, en ön di See, en Alles, wat diärön es, hjert ik sien tö di, diär üp di Tron set, en tö dit Lum: Low, en Iär, en Pris, en Gewalt van Ewigheid tö Ewigheid!