12 En foriiw üüs üüs Skild, allik üs wü töiiw üüs Skildners.
Dit es min Blöd van di ni Forbünd, wat forgöten ūd foar Vulen tö Foriwing van Send.”
En lukke hjir, diär brågt ja jen van di Jigt gebrekkelk tö höm, diär üp en Bääd laid. Diär Jesus nü jaar Gloow saag, said hi tö di Mensk, diär van di Jigt plåget waad: “Hå man gud Mud, din Send es di foriwen.”
En wan I stūn en bödige, da foriiw, wan I wat tögen hokken ha, om dat uk ju Vader ön Hemmel ju töjewt ju Feiler.
En foriiw üüs üüs Senđ, for wü foriiw uk al danen, diär üüs skilđig sen. En föör üüs ek ön Forsjuk, man maake üüs fri van al dit Arigs.
Of miin I, dat di agtein, diär di Türn ön Siloah üp fääl en slog jam doad, moar Skilđ hed ha, üs al di Üder Mensken, diär on Jerusalem une?
Rogt ek, da ud I uk ek rogt, fordamme ek, da ud I uk ek fordammet, iiw tö, da ud ju töiwen.
Sa mut et ju nü bekänt wis, lew Brödhem! dat ju forkindigt ud di Sends-Foriwing dör höm, en van al dit ön Mosis sin Wet küd I ek rogtfardig ud.
Ön höm ha wü di Loaslising dör sin Blöd, nämelk di Foriwing van Send, eter di Rikdom van sin Gnad.
Mar wis tö arküder fründlik, hartlik, en di jen foriw di Üder, alliküs Gott ju foriwen hēd ön Kristus.
En forlikke ju me arküder, en foriw arküder, wan er hokken en Klag hed tögen di üder; alliküs Kristus ju foriwen hēd, alliksa skel I foriw.