Wü se nü dör en Speil ön en junk Språk, mar da skel wü se van Ansegt tö Ansegt. Nü kän ik dit stekwis, mar da skel ik dit kän, alliküs ik sallew känt ud.
Wil dat wü nü sa-n Tölöwing hå, min Lewsten! da let üs van alle Plakken on-t Flēsk en ön di Geist üs renske, en fortfår me di Helligheid ön Gottesfürgt.
Nü let üs da hentö gung me en wårhaftig Hart, ön di vol Glow, besprängt ön üs Harten, en loas maket van dit bös Geweten, en dit Likhäm es wasket me rin Weter.
Om hur vul moar skel dit Blöd van Kristus, diär sik sallew sönder Måkel dör di hellig Geist Gott åwert hēd, üs Geweten rin make van di doad Werken, om di lewendig Gott tö tinin.
Mar di Wisheid, diär van bowen djälkomt, es foartjest rin, diäreter fredsom, mild, let sik si, vol Barmhartigheid en gud Frügt, ünpartisk, sönder Falskheid.