6 Selig sen danen, diär hungrig en törstig sen eter Rogtfardigheid, ja skel nog sat ud.
Di Hungrigen sådigt hi me Gud, en di Rikken let hi ledig gung.
Selig sen I, diär I hjir hungere, for I skel nog sat ud. Selig sen I, diär I hjir skroale, for I skel lagge.
Wee ju, diär I vol sen! for I skel hungere. Wee ju, diär I hjir lagge! for I skel skroale en hüle.
Mar hokken dit Weter drink wel, wat ik höm iiw, di skel ön Ewigheid ek törstig ud, mar dit Weter, wat ik höm iiw wel, skel ön höm en Soad me Weter ud, welk kwelt tö ön dit ewig Lewent.
Wirke Spiis, ek di diär forgängelk /es/, mar di diär blewt ön-t ewig Lewent, welk di Menskenseen ju dö wel; for höm heed Gott di Vader salw forsegelt.
En üp di leest Dai van-t Fääst, welk di wigtigst es, stönd Jesus âp, rööp en sprok: Hokken törstig es, di kom tö mi, en drink.
Ja skel ek moar hungere, en ek moar törstig wis, uk di Sen skel ek moar üp jam fål, of en üder Hit.