Man dag, hå ju Fiinder lew, dö wel en liin, sönđer dat I diärfoar wat höpe; da wel ju Loan gurt wiis, en I sen üüs lewwer Gott sin Biärner. Betäänk, hi es gud tögen Ündankbåren en Ârigen.
Alhurwel hi sik salw ek sönder Tjügnis letten hēd, hēd hi üs vūl Guds iwen, en van Hemmel Rīn en frugtbar Tid iwen, en üs Hart volfelt me Iten en Frügged.
Om dat I sönder Tadel en âprogtig sen, en Gottes Biärner, dat I nin Stråf fortinet hå mung dit forkirt en fordürwen Geslegt, mung danen I skin üs Lägter üp di Wârld.