2 Da måket hi sin Müd ipen, liirt jam en sprok:
Om dat et tö folling komt, wat er said uden es van di Profeet, diär said: “Ik wel min Müd âpdö ön Gliknissen, en wel di Hjemmelkheid van di jest Wârldsbegen ütsprēk.
Diär Jesus di Kär Lid saag, ging hi âp üp en Bârig, säät sik, en sin Lirlings kâm hjårt tö höm.
En Petrus död di Müd âp, en said: Nü fornem ik wårelk, dat Gott di Person ek önsjogt.
En üs Paulus di Müd apdöd, said Gallion tö di Juden: Want en Forbreken of Skalkheid wiär, lew Juden, da wild ik ju Klågen hold önhir.
En Filippus död di Müd ap, en begent van dös Skreft ön, en forkindigt höm dit Evangilje van Jesus.
En foar mi, omdat mi dit Urd iwen ud, en min Müd me frügged ipnet ud, om di Hjemmelkheid van dit Evangilje bekänt tö måkin.