Wårelk, ik si ju, van al dânen, diär van Wüffen tö Wârld brågt uden sen, es er nemmen kjemmen, diär moar es, üs Johannes di Döper. Mar di diär di litjst ön-t Hemmelrik es, di es gurter üs hi.
Jesus said tö jam: “Aur dat I niin Glo̊w ha. For ik si ju, wårelk, wan I Glo̊w hå, alliküs en Senpkurn, da mai I si tö dös Bârig: Heew di hjirvan diärhen, da skel hi höm henheew, en diär wel ju nönt ünmöglik wiis.
Jesus said tö jam: “Wårelk, ik si ju, dat I, diär I mi fölligt ha, skel ön di ni Iinrogting, wan di Menskenseen set wel üp di Trōn van sin Herligheid, set skel üp twelf Stöler, om Israels twelf Ofstamminger tö rogten.
Da swåret Jesus en said: “Wårelk, ik si ju, wan I Glōw hå, en ek twiwele, da skel I ek alining sa wat dö, üs er me di Figenbōm sken es, mar wan I uk si tö di Bârig: Heew di weg, en stört di ön di See, da welt geske.
Hokken van dös tau hēd di Våder sin Wel dön?” Ja said tö höm: di Jest. Jesus sprok tö jam: “Wårelk, ik si ju: “di Tolners en di Huren mai wel jer ön Gotts Hemmelrik kom, üs I?
Wan I faste, da skel I ek süür lukke, üs di Skīnhelligen. For ja forstel jår Ansegter (Öntlet), omdat ja voar di Lid skin me jår Fastin. Forwår ik si ju, ja hå jår Loan al weg.
Wan dü nü Gåwen ütdilest, skedt dü ek voar di tute let, üs di Skinhelligen ön di Skulen en üp di Stråten dö let, om van di Mensken iäret tö uden. Forwår ik si ju, ja hå jår Loan al weg.
Jesus swåret en said: Forwår ik si ju: Diär es Nemmen, diär forletten heed sin Hüs, of Brödhem, of Sestern, of Vader, of Moder, of Wüf, of Biärner, of Eker om min wel, en om dit Evangiljes wel.
Warelk, ik si ju, hokken tö dös Bârig sprakt: Heew di, en stört di ön di See, en twiwelt ek ön sin Hart, mar liiwt, dat dit ske wel, wat hi said; da wel dit ske, wat hi said.
En danen, diär ju nogweder âpnem, of hir: diär gung weg; en skodde di Stof van ju Fet, tö en Tjügnis aur jam. Warelk, ik si ju, hat wel Sodom en Gomorra üp di jungst Tingdai faliger gung, üs sa en Stad.
Selig sen di Knegter, diär di Herr, wan hi komt, waaken fendt. Waarlik, ik si ju, hi wel höm âpskort, en wel jam tö Staal säät, en wellig wiis, jam tö betinin.
Betäänk, ju Hüs skel ju wööst letten ud. For ik si ju: I skel mi ek se, tö dat di Tid komt, dat I si wel: Priset es hi, diär komt ön üüs Herr Gott sin Noom.
Wårelk, wårelk, ik si ju: Hat mai da wiis, dat dit Wetenkurn ek ön di Öörd falt, en sterwt, da blewt et alining; mar wan-t sterwt, da bringt et vuul Frügt.
Wårelk, wårelk, ik si ju: I skel skroale en hüle, mar di Warld wel sik frügge, en I skel bedrüwwet wiis, dag skel ju Bedrüwwetheid ön Frügged forwandelt ud.
Wårelk, wårelk, ik si di: Diär dü junger wiärst, boandst dü sallew di Görtel om, en wandelst, alhur dü hen widt; mar wan dü iäler ūdst, wedt dü di Hunden ütstrek, en en Üder wel di Görtel di ombindj, en di diärhen bring, hur dü ek hen wedt.
Diär swåret Jesus, en said tö jam: Forwår, forwår, ik si ju: Di Seen kjen nöndt van höm sallew dö, üs wat hi sjogt, dat di Vader dǟd. For wat hi dǟd, ditsalwige däd gelik uk di Seen.