Wan I faste, da skel I ek süür lukke, üs di Skīnhelligen. For ja forstel jår Ansegter (Öntlet), omdat ja voar di Lid skin me jår Fastin. Forwår ik si ju, ja hå jår Loan al weg.
Jerusalem, Jerusalem! diär dü di Profeten dit Lewent nemst, en stinigst dânen, diär tö di stjürt ud, hur aaft haa ik din Jungen forsaamle wilđ üs en Hen hör Henkgen önđer hör Jükken; en I hå ek wilđ.
Man dag, hå ju Fiinder lew, dö wel en liin, sönđer dat I diärfoar wat höpe; da wel ju Loan gurt wiis, en I sen üüs lewwer Gott sin Biärner. Betäänk, hi es gud tögen Ündankbåren en Ârigen.
For I hå Meliden hed me min Banden, en I skekket ju me gud Mud diärön, üs ju Gud rowet wåd, for I wet, dat I bi ju sallew en beter en bliwen Gud ön Hemmel hå.