Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
Uk di Düweler foar üt van Vûlen, skriilt en sprok: Dü best Christus, Gotts Seen! En hi trüwwet jam, en hi let jam ek tö Uurd kom, aurdat ja wust, dat hi Christus wiär.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Diärom ha ik dit uk ek länger üthoald küd, en ha höm stjürt, omdat ik tö weten fing, hur-t me ju Glow stånt; of dat di Forsjukker ju meskin forsagt hēd, en üs Årbed foriws wiär.
Sönder Våder, sönder Moder, sönder Aprekening aur sin Ofstamming, en hēd nogweder en Begen van di Dågen, of en Jend van dit Lewent. En hi es tö forglikken me Gottes Seen, en blewt en Pröst ön Ewigheid.
Hokken Send däd, di es van di Düwel, for di Düwel sendigt van jest Begen of ön. Diärtö es Gottes Seen üs ön Sjün kjemmen, dat hi di Düwel sin Werken fornigtet.
Fürgte di ek voar dit, wat dü lid skedt. Se, di Düwel wel hokken van ju ön-t Gefängnis sät, omdat I forsågt ud, en Bedrük hå skel ön tin Dågen. Bliw tru bet tö di Doad, da wel ik di Lewents Kron di iw.