67 Diär spüttet ja höm ön sin Ansegt, en slog höm me Festen. Sommen slog höm ön Ansegt.
/En said/ Rēd nü jens en profesei, hokken est, diär di slog?
Ja spüttet höm ön, nōm sin Reidstok, en slog höm diärme üp Haud.
Mar ik si ju: I skel ju ek apsäät tögen di Krakelers; mar wanđ-ner di hokken slaid üp di rogt Sjak, da hoald höm uk di Üder hen.
Ja wel höm forspotte, en höm gissele, en höm önspütte, en höm doadslå, en üp di träd Dai wel hi âpstūn.
Diär begent Sommen, höm öntöspüttin, en sin Ansegt tö bedakkin; en me Fästen tö slåen, en tö höm tö sien: Spoai! En di Knegter slog höm ön Ansegt.
En ja slog höm üp Haud me en Reidstok, en bespüttet höm, fääl ön Knebiner voar höm, en bödigt tö höm.
En üs hi dit said, jåw jen van di Diners, welk diärbi stönd, höm en Slag bi Haud üp di Sjak, en said: Skedt dü di Hoogpröst sa swåre?
En said: Wiis gröt, lew Juden-Könning! En ja slog höm üp Müd.
Wü sen stidigs en Ütskot voar di Wârld, en üs Kud voar alle Lid.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.