43 Ik wiär främed, en I hå mi ek âpnommen, ik wiär nåken, en I ha mi ek âpkloadet, ik wiär krånk en gefangen, en I ha mi ek betinet.
Ik wiär nåken, en I hå mi âpkloadet, ik wiär krånk, en I hå mi besågt. Ik wiär inskot, en I kâm tö mi.”
For ik wiär hungrig, en I död mi nönt tö iten, ik wiär törstig, en I hå mi nönt tö drinken dön.
Da wel ja höm uk swåre en si: “Herr, wan ha wü ju hungrig of törstig, of främed, of nåken, of krånk, of gefangen sen, en hå ju ek betinet?”
En na hok Dågen said Paulus tö Barnabas: Let unk weder omkir, om unks Brödhem tö besjukken ön alle Städer, ön welk wü di Herr sin Urd forkindigt hå, hurdelling ja jam forhoald.
Aurit ek, om gastfri tö wisen; for diärdör hå Sommen sönder jar Weten Engel beherbârigt.
Tänk om danen, diär bünden wiär, üs wan I sallew bünden wiär; en dânen welk Kemmer lid, üs sokken, welk sallew jit ön di Likhäm lewwe.